Folkeregisteret – bærebjelke i samfunnet

Folkeregisteret er langt mer enn flyttemeldinger og vigselsattester, det er grunnmuren for offentlig administrasjon, forskningsarbeid og samfunnsplanlegging. Nå skal det moderniseres.

I 2014 bevilget regjeringen 536 millioner kroner til Prosjekt Modernisering av Folkeregisteret. Prosjektet som ledes av Skattedirektoratet startet i 2016 og skal munne ut i et nytt folkeregister i 2019.
– Vi jobber med en komplett modernisering av dagens register for at det skal speile samfunnets behov både i dag og i framtida. Det nye Folkeregisteret skal tilrettelegge for sikker identitet, oppdateringer av opplysninger i sanntid og nye id-tjenester i samfunnet, sier Therese Bermann Fischer, Innføringsansvarlig i Prosjekt Modernisering av Folkeregisteret.

 

Lynrask saksbehandling

Moderniseringen betyr blant annet at millioner av endringer som i dag gjøres på papir vil skje ved løpende elektronisk oppdatering. Tiden det tar fra noe skjer i samfunnet, som medfører endring i Folkeregisteret, til registeret er oppdatert, reduseres fra dager og uker til minutter og sekunder.
– Over 20 000 ulike virksomheter i privat og offentlig sektor bruker Folkeregisteret for personopplysninger. For eksempel må helse- og omsorgssektoren vite hvem du er for å gi deg riktig behandling, mens NAV trenger opplysninger for å betale deg trygd og pensjon. Banken trenger informasjon for å opprette en bankkonto, forklarer Fischer.

Et nytt register skal forbedre sikkerheten mot ID-tyveri, økonomisk kriminalitet og bidra til effektiv ressursbruk i samfunnet.

 

Vil spare samfunnet

Moderniseringen kommer til å spare samfunnet for millioner. For eksempel tar det i dag ca. 19 dager før en person dør til det er registrert fordi prosessen belager seg på manuelle prosesser og postforsendelser, ifølge en artikkel i Aftenposten fra 2013.
– Å digitaliseres og effektivisere innsending av dødsmeldingen er ett av områdene prosjektet jobber med, sier Fischer, og fortsetter:
– Når dødsmeldingen digitaliseres kan sykehjemsplasser omdisponeres raskere, og helsetjenesten slipper å sette av tid og ressurser til konsultasjoner hvor pasienten naturlig nok ikke møter opp. Det kommer til å spare samfunnet for betydelige summer, sier Fischer.

Opptil 35 000 konsultasjoner årlig kunne vært spart i helsevesenet om informasjon om at en personen har gått bort hadde vært tilgjengelig tidligere.

 

Stor betydning for kommuner

Kommunene er en av de største brukerne av personopplysninger fra Folkeregisteret. I følge Fischer kan et modernisert folkeregister kunne hindre flere tidstyver i kommunene.
– Mange kommuner møter for eksempel på problemer fordi dagens register ikke har gode nok løsninger for å vise at et barn har delt bosted mellom far og mor. Kommunene må gjøre ekstra arbeid for å vite hvilken foreldre som skal ha informasjon eller å sørge for at begge foreldre får den informasjonen de skal ha. Med nytt folkeregister kan kommunene se at et barn har delt bosted, og dermed sørge for at informasjon om barnet kommer til riktig sted.

– Moderniseringen gjør det mulig for kommunene å forenkle og effektivisere egne prosesser. Men det krever at de setter seg inn i mulighetsbildet, sier Fischer.

 

Forutsigbarhet

Fischer håper brukere av Folkeregisteret vil sette seg inn i hvordan de kan nyttiggjøre seg av mulighetene moderniseringen gir. I dag jobber Prosjekt Modernisering av Folkeregisteret spesielt mye med KS for at overgangen skal bli så forutsigbart som mulig for kommunene.
– Vi jobber med flere informasjonstiltak slik at kommunene, og resten av våre brukere, kan sette seg inn i konsekvensene av det nye Folkeregisteret, avslutter Fischer.

Hør mer om dette temaet:

Therese Fischer

Skatteetaten

Therese Fischer