Sesjoner (2018)

 

S1A


 

 

S1B


 

 

S1C


 

 

S2A


 

 

S2B


 

 

S2C


 

 

S3A


 

 

S3B


 

 

S3C


 

 

S4A


 

 

S4B


 

 

S4C


 

Sesjon 1
onsdag 24. oktober kl. 12:00 – 13:00

Sesjon 1A:
Innovasjon i offentlig sektor

spor: «Kultur/organisasjon»
onsdag 24. oktober kl. 12:00 – 13:00

Ansvarlige: Freddy Barstad, NTNU og Hilde Kristin Storvig, Brønnøysundregistrene

Hvilke muligheter ligger i samarbeidet mellom Næringsliv, Akademia og Offentlig sektor? Stikkord er Kompetanse, Innovasjon, Smarte Kommuner, Digital transformasjon og AI

Eksempler på innovasjonssamarbeid

Smarte kommuner
Telenor-NTNU AI-Lab, v/Egil Bredgaten Telenor og Siri Vasshaug v/Nordland Fylkeskommune

Telenor har en sentral rolle når Nordland, Rogaland og Hordaland planlegger fremtidens transportløsninger. De tre fylkene fikk tildelt til sammen 75 millioner kroner i Samferdselsdepartementets konkurranse «Smart transport». Telenors samarbeide med NTNU om Telenor-NTNU AI-Lab vil være en sentral aktør og bidragsyter.

I dette eksempelet ser vi på Nordland fylkeskommune og prosjektet Smartere transport Bodø, som et spennende samarbeidet mellom det offentlige, akademia og leverandør.
• kombinerer kollektivtrafikk, fly og ferge med fokus både på person- og godstransport
• skisserer en ny og mer sømløs transport, med flere typer transportmidler og bruk av kompleks teknologi
• fokuserer på individets behov for mobilitet
• bidrar til en ny start for en ny bydel
• tester ut selvkjørende busser og sammenkoplede kjøretøy
• gjør sanntidsdata tilgjengelig for brukerne på deres eget språk
• trekker inn befolkningen gjennom et fysisk og virtuelt by-laboratorium
• bidrar til en holdningsendring og vil involverer de unge gjennom «gameification»
• bidrar til innovasjon og være skalerbart til andre steder i Norge

Stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor
v/Hanne-Cecilie Bjørka utredningsleder/prosjektleder, Kommunal- og moderniseringsdepartementet avdeling for IKT og fornying

Panel:
«Hvilke muligheter ligger i samarbeidet mellom Næringsliv, Akademia og Offentlig sektor»
Deltagere:
• En paneldeltager fra Akademia
• Siri Vasshaug, Nordland Fylkeskommune
• Egil Bredgaten, Telenor
• Hanne-Cecilie Bjørka, KMD
• En paneldeltager fra Brønnøysundregistrene

Sesjon 1B:
Eksperimentell bruk av disruptiv teknologi i offentlig sektor

spor: «Teknologi»
onsdag 24. oktober kl. 12:00 – 13:00
Rom: Cosmos 2
Sesjonsansvarlige: Peter Christopher Musæus, Skatteetaten og Jørund Leknes, Kantega

Mens særlig de to senere år har vært preget av å finne ut av og formidle tanker om alle de disruptive mulighetene nye teknologier gir, er det fortsatt mangelvare på reelle tilfeller der de er iverksatt. Denne seansen ser på tre konkrete tilfeller der «umoden» teknologi blir testet for å kunne løse en samfunnsoppgave på en helt annen måte.

Med DroneBud planlegger Erik Fosse å sende biologisk materiale gjennom luftrommet – og dermed unngå at millioner av blodprøver blir stående og stampe i bilkø. 20 millioner blodprøver i året blir sendt — bare fra biokjemisk laboratorium på Ullevål. Nå tar det cirka fire timer fra en prøve er tatt til den er ferdig analysert. Med drone kan vi komme ned i én time – og i tillegg gi bedre service til pasientene våre.

Statens vegvesen forteller om innsamling og bruk av sensordata, og Lånekassen skal fortelle om et maskinlæringscase.

Sesjon 1C:
Innovative anskaffelser: Eksempler fra virkeligheten

spor: «Fundament»
onsdag 24. oktober kl. 12:00 – 13:00

Sesjonsansvarlige: Atle Bergfjord, Capgemini og Freddy Barstad, NTNU

Stadig flere offentlige virksomheter ser effekten av å vurdere om behovet de skal dekke kan dekkes på andre måter enn ved tradisjonell anskaffelse, og heller ha økt fokus på markedsdialog og innovasjonssamarbeid med leverandører.

Samtidig som det offentlige med en slik tilnærming kan fremstå som er krevende kunde, ser næringslivet nytten av å innovere og utvide, som igjen kan bidra til å skape nye markeder og forretningsområder.

Det offentlige utgjør en stor innkjøpsmakt i alle regioner og kommuner i Norge, og det er gledelig å registrere at spesielt bykommunene og fylkeskommunene i stadig større grad bruker innovative anskaffelser aktivt for å bidra til næringsvekst og utvikling i egen region.

NHO, KS og Difi har med deltagelse og støtte fra innovasjon Norge og Forskningsrådet identifisert felles interesser og forent sine krefter i arbeidet med å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser i Norge. I tillegg har et partnerskap på rundt 30 statlige og kommunale aktører bidratt og støttet arbeidet nasjonalt og regionalt. Nå begynner vi så smått å se resultater og effekter av dette arbeidet, og ikke minst hva det kan lede til.

Det er gjennomført en rekke piloter og eksempelprosesser som viser at innovative offentlige anskaffelsesprosesser virker. Stat og kommune får bedre løsninger for sine behov (moderniserer seg) samtidig som næringslivet innoverer. Evalueringen viser på generell basis at det er en markant økning i bruk av markedsdialog i offentlige anskaffelser, og stadig flere offentlige aktører fokuserer på offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel i omstillingsarbeidet.

I denne sesjonen ønsker vi å se nærmere på noen konkrete eksempler med utgangspunkt i en innovative offentlig anskaffelsesprosess:

Innolab i Bergen kommune.

Innolab vil være det naturlige samlingsstedet for medlemmer av innovatørnettverket. Dette nettverket fokuserer spesielt på digitalisering og innovasjon og inkluderer ansatte, innbyggere, næringslivet og akademia som har et brennende engasjement for byen og kommunen sin.

Innovative anskaffelser i Værnesregionen
Elin skal fortelle om prosessen med anskaffelse av responssenter sammen med Tromsø og Kongsbergregionen og om nytt ERP-system.

Sesjon 2
onsdag 24. oktober kl. 16:30 – 17:30

Sesjon 2A:
Feire feil!

spor: «Kultur/organisasjon»
onsdag 24. oktober kl. 16:30 – 17:30

Sesjonsansvarlige: Lars Erik Antonsen, NAV og Jørund Leknes, Kantega

I offentlig sektor har vi mange mekanismer som skal forhindre og avdekke feil; kvalitetssikringsregimer, kontrollrutiner og revisjon. Utviklingsprosjekter som ikke lykkes gir medieoppslag om skandaler, og noen ganger må ledere gå. Samtidig skal offentlig sektor bli mer innovativ, og innovasjon krever risikotoleranse. Altså må vi tolerere feil, og vi må lære av dem. Kanskje til og med elske dem og gjøre flere av dem?

Hvordan få positiv nytte av det når du gjør en feil? Hvordan skape en kultur hvor man lærer av feil? Sesjonens foredragsholdere vil fortelle om feil som de har vært med på å gjøre og hvordan organisasjonene deres har lært av dette.

Beth Stensen
Beth Stensen

Sesjon 2B:
Er den kunstige intelligensen til å stole på?

spor: «Teknologi»
onsdag 24. oktober kl. 16:30 – 17:30

Sesjonsansvarlige: Runar Gunnerud, Accenture og Eva Kjeldal, Computas

Det følger et stort ansvar med det å jobbe med stordata og bruke kunstig intelligens teknikker som utvikler seg i et volsomt tempo. Hvilke utfordringer finnes når vi skal ettergå handlinger og råd gitt fra kunstig intelligens? Og hvilken forhold har vi til sannferdigheten i de dataene vi bruker til å trene den kunstige intelligensen?

Dette er temaer som Professor Ole Jakob Mengshoel fra AI-labben ved NTNU skal addressere. Etter professorens innlegg vil temaet diskuteres mellom flere aktører som enten har brukt, eller er i ferd med å ta i bruk ulike former for kunstig intelligens til å løse sine oppgaver.

Sesjon 2C:
Strategisk IKT-kompetanse for ledere i offentlig sektor – hvor vanskelig kan det være?

spor: «Fundament»
onsdag 24. oktober kl. 16:30 – 17:30

Sesjonsansvarlige: Jens Nørve, DIFI

Hvordan kan digitalisering bli en integrert del av virksomhetsstyringen i din virksomhet? Og hva skal til for å lykkes med digital transformasjon – og hvilken kompetanse trengs for ledere på ulike nivå?

Offentlig sektor (DIFI) samarbeider med leverandører og akademia for å tydeliggjøre hvilken kompetanse ledere på ulike nivå trenger for å lykkes med digital transformasjon i sin organisasjon. Vi vil presentere noen gode eksempler fra virksomheter i offentlig og privat sektor.

Sesjon 3
torsdag 25. oktober kl. 09:00 – 10:00

Sesjon 3A:
Prosessforbedring – forenkling til forbedring

spor: «Kultur/organisasjon»
torsdag 25. oktober kl. 09:00 – 10:00

Sesjonsansvarlige: Merethe Wiel, Lånekassen og Gunnar Nybø, Tieto

Denne sesjonen gir innblikk i hvordan utvalgte virksomheter arbeider frem vesentlige endringer og prosessforbedringer med høy kundeverdi; økt kvalitet, større grad av likebehandling, vesentlig redusert saksbehandlingstid mm.

NAV

Motorveier, bratte bakker og manuelle avkroker – om arbeidet med automatisering i Foreldrepengeprosjektet; i dag mottar NAV søknader om foreldrepenger digitalt, men registrering og saksbehandling gjøres manuelt. Årlig sendes 900 000 inntektsskjemaer per post fra arbeidsgivere til NAV. Dette er noen av utfordringene Foreldrepengeprosjektet i NAV står overfor. Anne og Ina skal fortelle om hvordan NAV har grepet an modernisering av familieområdet og hvilke erfaringer prosjektet sitter med så langt. Målet for prosjektet har vært at brukerne skal møte en sammenhengende digital verdikjede som forenkler informasjonssøk og søknadsprosesser, effektiviserer samhandling og saksbehandling, samt reduserer saksbehandlingstiden. Komplisert regelverk, stor bredde i målgrupper og mange avhengigheter har gitt prosjektet utfordringer. Anne og Ina byr på en reise i automatiseringens irrganger.

Foredragsholdere: Anne Nørstenes og Ina Rudaa

NVE

NVE står overfor en rekke spennende utfordringer i årene som kommer. Klimaendringene, fornybar energi, forsyningssikkerhet, flom, skred og internasjonalisering av bransje og regelverk er eksempler på dette. Med økt tilfang av krevende oppgaver på vegne av samfunnet er det nødvendig at digitalisering og prosessforbedring står svært høyt på agendaen. Som et eksempel på slik effektivisering og forenkling vil NVE i foredraget gjennomgå prosessen for behandling av søknader om opprinnelsesgarantier. Behandlingen har vært manuell og tidkrevende både for brukerne og saksbehandlerne. NVE har gjennom prosessforenkling og automatisering redusert saksbehandlingstid fra 14 dager til 2 minutter.

NVE har også oppnådd en rekke andre gevinster som standardisering, reduksjon i manuelt arbeid, frigjort ressurser til annet verdiskapende arbeid, økt kvalitet, mer fornøyde ansatte og aktører/kunder og realisert pålegg i tildelingsbrevet og NVEs egen digitaliseringsstrategi. Siri og Karoline vil fortelle om hvordan NVE har jobbet med prosessforbedringen.

Foredragsholdere: Siri Slettvåg, NVE og Karoline Ellingsrud, Tieto

Statens Vegvesen

Trafikant og kjøretøyområdet i Statens vegvesen har de siste årene jobbet med utvikling av selvbetjeningsløsninger og digitalisering av ulike saksbehandlerløsninger. Gjennom digitalisering av tjenester har tilgjengelighet og tjenestetilbudet til brukerne økt, samtidig som tjenesteleveransene er mindre ressurskrevende og ressursbruken i etaten er redusert. Digitalisering av saksbehandlerløsninger har innebygd regelstøtte og er rettet mot interne brukere. De digitale løsningene vil sikre likebehandling, redusert saksbehandlingstid og økt tilgjengelighet for brukerne. Løsningene har innebygget sikkerhetselementer som sikrer identitet og trygge handlinger. Bodil vil fortelle hvordan etaten jobbet med prosessen «kjøp/salg av kjøretøy» for å finne gode løsninger slik at behovet for oppmøte på trafikkstasjonen ikke lenger er tilstede. Tjenesten er nå digitalisert og bruksprosenten følges opp månedlig. I de årlige resultatavtalene settes krav til gevinstuttak i takt med utviklingen.

Foredragsholder: Bodil Rønning Dreyer

Vestre Toten kommune

Innføring av Lean og veien mot å bli en lærende organisasjon i Vestre Toten kommune; Vestre Toten kommune startet systematisk forbedringsarbeid i organisasjonen i 2011 og har vedtatt implementering av Lean i hele organisasjonen. Til nå har kommunen oppnådd store besparelser og økt kvalitet på tjenestene. Innføringen av Lean må ses i et tidsperspektiv på 10 til 15 år før hele organisasjonen jobber etter prinsippene. Veien dit har bestått og vil bestå av prøving og feiling.
Langsiktigheten skal ivareta at alle enheter lykkes i å identifisere og realisere sine gevinster i økt kvalitet, kvantitet eller besparelser. Odd-Arnvid vil vise hvordan Vestre Toten kommune stringent jobber med prosessforbedring og Lean samt hvordan tankesett og metode videreutvikles og legger til rette for innovative prosesser og ny strategi og handlingsplan for Lean fra 2018.

Foredragsholder: Odd-Arnvid Bollingmo

Sesjon 3B:
Smarte byer – i Norge

spor: «Teknologi»
torsdag 25. oktober kl. 09:00 – 10:00

Sesjonsansvarlig: Leif Skiftenes Flak, UiA og Torbjørn Pedersen, Skedsmo kommune

Smart city-fenomenet er på mange måter en respons til befolkningsfortetting og fremveksten av stadig større byer – såkalte mega cities. Høy befolkningstetthet gir en rekke utfordringer, blant annet knyttet til energiforbruk, forurensing, kommunikasjon og generell livskvalitet. I smart city tenkning brukes ulike typer teknologi til å minimere utfordringene og gjøre byene attraktive og bo i. Flere norske byer arbeider med å bli «smarte». Denne sesjonen viser 3 ulike eksempler på smarte norske byer som kan være til eksempel for andre.

Drammen kommune
Drammen har gjort seg erfaringer med sensorteknologi og var første kommune til å ta i bruk SigFox. Frank Baklid er digitaliseringssjef i Drammen kommune og brenner for mulighetene som ligger i utviklingen av Smarte byer og deler sin entusiasme med dere.

Veien til Smart Stavanger – arbeidsmetodikk og konkrete Smartby-eksempler.
Foredragsholder: Gunnar Crawford, Leder for Smartbyen Stavanger.
Innlegget beskriver arbeidsmetodikk fra utvikling av Veikart for Smartbyen (2016) til ansettelse av smartbysjef, etablering av egen smartbyavdeling og smartbykontor i sammen med nytt tjenesteområde (Innbygger- og samfunnsdialog) i 2017. Gunnar viser gjennom flere konkrete prosjekteksempler hvordan Stavanger har benyttet prosjekter som metode for involvering av ansatte, innbyggere, næringsliv og akademia.

Sesjon 3C:
Datadeling; Muligheter og utfordringer

spor: «Fundament»
torsdag 25. oktober kl. 09:00 – 10:00

Sesjonsansvarlige: Jan Stensby, Kartverket og Hallstein Husand, Datatilsynet og Leif Wedøe, Telenor

Det ligger store muligheter og verdi i samfunnet ved å dele informasjon innen offentlig sektor og mellom privat og offentlig sektor. Vi vil gi 3 forskjellige eksempler som illustrer dette med muligheter, dilemmaer og utfordringer.

Den påfølgende paneldebatten i neste sesjon vil gi deg innblikk i betydningen av hvordan du som leder skal kunne håndtere dilemmaene for å kunne ta ut verdien av datadeling. Hvordan skal du samtidig drive akseptabel risikostyring og ta vare på integriteten av data om personer, eiendommer, institusjoner og virksomheter. Vil trusselaktørene i verste fall kunne utfordre demokratiet?

Sesjon 4
torsdag 25. oktober kl. 10:30 – 11:30

Sesjon 4A:
Fremtidens kommune

spor: «Kultur/organisasjon»
torsdag 25. oktober kl. 10:30 – 11:30

Sesjonsansvarlige: Astrid Øksenvåg – KS, Tonje Nordli – EVRY og Stian Norli – Arkivverket

Hvordan ønsker innbyggerne at kommunens tjenester skal fremstå i fremtiden?
Hvordan utfordrer kommunens nye tjenestetilbud demokratiet i forhold til sporbarhet, lagring av data og innsyn.
På denne sesjonen blir det innlegg og debatt.

Sesjon 4B:
Fremtidens applikasjonsplattform

spor: «Teknologi»
torsdag 25. oktober kl. 10:30 – 11:30

Sesjonsansvarlige: Erlend Kristoffersen, Basefarm og Runar Gunnerud, Accenture

Introduksjon til mulige tekniske byggeklosser
Offentlige skytjenester forenkler sammensetningen av kode og infrastrukturkommpoenter og gjør at man kan øke utviklingstakten betydelig. I tillegg kan man ofte lage langt smartere applikasjoner som understøtter avanserte «use caser» siden alle komponentene er så enkelt tilgjengelig fra mange skyleverandører.

Likevel er det ofte slik at mesteparten av de gode ideene og innovasjonen aldri ser dagens lys og kommer ut i produksjon slik at sluttbrukerne kan få glede av dette. Basefarm deler erfaring på hvordan du kan jobbe med innovasjon i agile og ikke-agile team for å få mest mulig av utviklingen operasjonalisert, øke utviklingstakten og lykkes med å produksjonssette løsningene i offentlige skytjenester.

Digitale løsninger skaper mange muligheter som gjør kollektiv¬trafikken enklere og gir den et bredere bruks¬område. Selv om kollektive løsninger er viktig i samfunnet, og i praksis nødvendig der trafikk¬strømmene er store, ønsker kundene fortsatt løsninger og tjenester som i størst mulig grad er tilpasset egne behov. For å oppnå dette har Ruter måttet gå egne veier, RuterBillett og RuterReise er eksempler på løsninger som gjør det enklere for våre kunder.
Ruter har omstrukturert sin organisasjon for å nå målsetningen om digitalisering med kunden i fokus. Vi er i dag fokusert langt mer på R&D og utvikling. Samtidig må dagens drift vedlikeholdes bi-modalt. Nye skybaserte løsninger muliggjør nye måter å arbeide på, men vi har lært at det er hele tiden viktig å trekke med seg erfaringer slik at sikkerhet, personvern og stabilitet ivaretas.
Tradisjonelt har IT løsninger i kollektivtransporten vært svært kostbare grunnet behov for datanettverk, datasentre, kontantbaserte betalingsmåter, og svært mange proprietære enheter. Ruter drifter omfattende IT-infrastruktur på T-bane, trikk, buss, båt, samt på salgssteder og holdeplasser/stasjoner. Målet er å gjøre store endringer i denne infrastrukturen i de kommende år.
Ruteres digitale ambisjoner er samlet under konseptet Ruters Digitale Plattform som muliggjør individuell tilpasning i stor skala ved å integrere informasjon om reisende, transport¬midler, holdeplasser, avvik og ekstern informasjon som vær eller arrangement. Viktige fokusområder er ikke bare teknologi, vi har måttet tilpasse forretningsmodeller, leverandøravtaler og innkjøpsordninger for å oppnå nødvendig smidighet, samtidig som vi skal operere innen offentlige rammer.
Norges største bussanbud på Romerike i Akershus vil ha 400 busser utstyrt med ny teknologi basert på ITxPT standarden som Ruter har vært aktivt med å utvikle sammen med UITP (Union Internationale des Transports Publics) . Ruter har også utviklet en ny forretningsmodell, Transport-as-a-Service, for å drive et langt høyere servicenivå påkrevd for å skape en god kundeopplevelse.

Sesjon 4C:
Åpent og sikkert?

spor: «Fundament»
torsdag 25. oktober kl. 10:30 – 11:30

Sesjonsansvarlige: Jan Stensby-Kartverket, Hallstein Husand – Datatilsynet og Hallstein HusandLeif Wedøe, Telenor

Det ligger store muligheter og verdi i samfunnet ved å dele informasjon innen offentlig sektor og mellom privat og offentlig sektor. Vi vil gi 3 forskjellige eksempler som illustrer dette med muligheter, dilemmaer og utfordringer.

Den påfølgende paneldebatten i neste sesjon vil gi deg innblikk i betydningen av hvordan du som leder skal kunne håndtere dilemmaene for å kunne ta ut verdien av datadeling. Hvordan skal du samtidig drive akseptabel risikostyring og ta vare på integriteten av data om personer, eiendommer, institusjoner og virksomheter. Vil trusselaktørene i verste fall kunne utfordre demokratiet?

Panelleder: Torgeir Waterhouse, direktør for Internett, IKT Norge
Debatt deltagere:
Bernt Reitan Jenssen, adm direktør, Ruter
Hanne Tangen Nilsen, Chief Security Offiser, Telenor Norge
– Olav Petter Aarrestad, IT-direktør, Kartverket
Bjørn Erik Thon, direktør, Datatilsynet

Olav Petter Aarrestad
Olav Petter Aarrestad