Sesjoner (2018)

 

S1A


 

 

S1B


 

 

S1C


 

 

S2A


 

 

S2B


 

 

S2C


 

 

S3A


 

 

S3B


 

 

S3C


 

 

S4A


 

 

S4B


 

 

S4C


 

Sesjon 1
onsdag 24. oktober kl. 12:00 – 13:00

Sesjon 1A:
Innovasjon i offentlig sektor

spor: «Kultur/organisasjon»
onsdag 24. oktober kl. 12:00 – 13:00 Rom: Cosmos 2

Ansvarlige: Freddy Barstad, NTNU og Hilde Kristin Storvig, Brønnøysundregistrene

Samfunnet står overfor flere utfordringer som krever økt evne til innovasjon i offentlig sektor. Kan et tetter samarbeid mellom det offentlige, akademia og leverandører bidra til å økte takten og evnen til å håndtere disse utfordringene? I denne sesjonen får vi få høre om regjeringens arbeid med stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor og et eksempel på innovasjonssamarbeid. Avslutningsvis vil prorektor for innovasjon ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes og assisterende direktør ved Brønnøysundregistrene, Geir Jacobsen delta i paneldebatten, hvor muligheter og utfordringer i innovasjonssamarbeid settes på agendaen.

Stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor
Regjeringen forsterker arbeidet med innovasjon i offentlig sektor. Målet er å videreutvikle en offentlig forvaltning med gode tjenester til innbyggere og brukere, god bruk av samfunnets ressurser og høy tillit. Å øke innovasjonsevnen, -takten og -omfanget er én av måtene å få dette til på. Som en del av dette arbeidet er regjeringen i gang med å utarbeide en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. nettsteder.regjeringen.no/innovasjonioffentligsektor/

Foredragsholder: Hanne-Cecilie Bjørka, utredningsleder/prosjektleder, Kommunal- og moderniseringsdepartementet avdeling for IKT og fornying

Innovasjonssamarbeidet Smart transport
De tre fylkene Nordland, Rogaland og Hordaland planlegger fremtidens transportløsninger og er tildelt til sammen 75 millioner kroner i Samferdselsdepartementets konkurranse «Smart transport». Prosjektet Smartere transport Bodø, er et spennende eksempel på innovasjonssamarbeid Nordland fylkeskommune, Bodø Kommune, Avinor, Telenor og NTNU AI-Lab.

Prosjektet fokuserer blant annet på å kombinere kollektivtrafikk, fly og ferge, teste ut selvkjørende busser og sammenkoblede kjøretøy, gjøre sanntidsdata tilgjengelig for brukerne på deres eget språk, gjør sanntidsdata tilgjengelig for brukerne på deres eget språk og trekker inn befolkningen gjennom et fysisk og virtuelt by-laboratorium.

Foredragsholdere: Egil Bredgaten, Telenor og Siri Vasshaug, Nordland Fylkeskommune

Paneldebatt:
«Hvilke muligheter ligger i samarbeidet mellom Næringsliv, Akademia og Offentlig sektor»

Panelleder: Stein Mortensholm, NTNU

Deltagere:
Toril A. Nagelhus Hernes, NTNU
Geir Jacobsen, Brønnøysundregistrene
Hanne-Cecilie Bjørka, KMD
Egil Bredgaten, Telenor

Sesjon 1B:
Eksperimentell bruk av disruptiv teknologi i offentlig sektor

spor: «Teknologi»
onsdag 24. oktober kl. 12:00 – 13:00 Rom: Cosmos 3B
Rom: Cosmos 2
Sesjonsansvarlige: Peter Christopher Musæus, Skatteetaten og Jørund Leknes, Kantega

Mens særlig de to senere år har vært preget av å finne ut av og formidle tanker om alle de disruptive mulighetene nye teknologier gir, er det fortsatt mangelvare på reelle tilfeller der de er iverksatt. Denne seansen ser på tre konkrete tilfeller der «umoden» teknologi blir testet for å kunne løse en samfunnsoppgave på en helt annen måte.

Med DroneBud planlegger Erik Fosse å sende biologisk materiale gjennom luftrommet – og dermed unngå at millioner av blodprøver blir stående og stampe i bilkø. 20 millioner blodprøver i året blir sendt — bare fra biokjemisk laboratorium på Ullevål. Nå tar det cirka fire timer fra en prøve er tatt til den er ferdig analysert. Med drone kan vi komme ned i én time – og i tillegg gi bedre service til pasientene våre.

Statens vegvesen forteller om innsamling og bruk av sensordata, og Lånekassen skal fortelle om et maskinlæringscase.

Thomas Levin
Thomas Levin

Statens vegvesen

Sesjon 1C:
Innovative anskaffelser: Eksempler fra virkeligheten

spor: «Fundament»
onsdag 24. oktober kl. 12:00 – 13:00 Rom: Pirsenteret

Sesjonsansvarlige: Atle Bergfjord, Capgemini og Freddy Barstad, NTNU

Stadig flere offentlige virksomheter ser effekten av å vurdere om behovet de skal dekke kan dekkes på andre måter enn ved tradisjonell anskaffelse, og heller ha økt fokus på markedsdialog og innovasjonssamarbeid med leverandører.

Samtidig som det offentlige med en slik tilnærming kan fremstå som er krevende kunde, ser næringslivet nytten av å innovere og utvide, som igjen kan bidra til å skape nye markeder og forretningsområder.

Det offentlige utgjør en stor innkjøpsmakt i alle regioner og kommuner i Norge, og det er gledelig å registrere at spesielt bykommunene og fylkeskommunene i stadig større grad bruker innovative anskaffelser aktivt for å bidra til næringsvekst og utvikling i egen region.

NHO, KS og Difi har med deltagelse og støtte fra innovasjon Norge og Forskningsrådet identifisert felles interesser og forent sine krefter i arbeidet med å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser i Norge, dette gjennom Nasjonalt program for leverandørutvikling. I tillegg har et partnerskap på rundt 30 statlige og kommunale aktører bidratt og støttet arbeidet nasjonalt og regionalt. Nå begynner vi så smått å se resultater og effekter av dette arbeidet, og ikke minst hva det kan lede til.

Det er gjennomført en rekke piloter og eksempelprosesser som viser at innovative offentlige anskaffelsesprosesser virker. Stat og kommune får bedre løsninger for sine behov (moderniserer seg) samtidig som næringslivet innoverer. Evalueringen viser på generell basis at det er en markant økning i bruk av markedsdialog i offentlige anskaffelser, og stadig flere offentlige aktører fokuserer på offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel i omstillingsarbeidet.

I denne sesjonen ønsker vi å se nærmere på noen konkrete eksempler med utgangspunkt i en innovative offentlig anskaffelsesprosess:

«1.000 bygg – 10.000 muligheter, her er ett av dem».
Hør om hvordan Bergen kommune rigget sitt innovasjonspartnerskap og lytt til noen betraktninger de har gjort seg på veien frem mot konkurranseutlysningen.

Innovative anskaffelser i Værnesregionen
Elin skal fortelle om prosessen med anskaffelse av responssenter sammen med Tromsø og Kongsbergregionen og om nytt ERP-system.

Elin Wikmark Darell
Elin W. Darell

Værnesregionen

Kjersti Eiken
Kjersti Eiken

Bergen kommune

Sesjon 2
onsdag 24. oktober kl. 16:30 – 17:30

Sesjon 2A:
Feire feil!

spor: «Kultur/organisasjon»
onsdag 24. oktober kl. 16:30 – 17:30 Rom: Pirsenteret

Sesjonsansvarlige: Lars Erik Antonsen, NAV og Jørund Leknes, Kantega

I offentlig sektor har vi mange mekanismer som skal forhindre og avdekke feil; kvalitetssikringsregimer, kontrollrutiner og revisjon. Utviklingsprosjekter som ikke lykkes gir medieoppslag om skandaler, og noen ganger må ledere gå. Samtidig skal offentlig sektor bli mer innovativ, og innovasjon krever risikotoleranse. Altså må vi tolerere feil, og vi må lære av dem. Kanskje til og med elske dem og gjøre flere av dem?

Hvordan få positiv nytte av det når du gjør en feil? Hvordan skape en kultur hvor man lærer av feil? Sesjonens foredragsholdere vil fortelle om feil som de har vært med på å gjøre og hvordan organisasjonene deres har lært av dette.

Sesjon 2B:
Er den kunstige intelligensen til å stole på?

spor: «Teknologi»
onsdag 24. oktober kl. 16:30 – 17:30 Rom: Cosmos 3B

Sesjonsansvarlige: Runar Gunnerud, Accenture og Eva Kjeldal, Computas

Det følger et stort ansvar med det å jobbe med stordata og bruke kunstig intelligens teknikker som utvikler seg i et volsomt tempo. Hvilke utfordringer finnes når vi skal ettergå handlinger og råd gitt fra kunstig intelligens? Og hvilken forhold har vi til sannferdigheten i de dataene vi bruker til å trene den kunstige intelligensen?

Dette er temaer som Professor Ole Jakob Mengshoel fra AI-labben ved NTNU skal addressere. Etter professorens innlegg vil temaet diskuteres mellom flere aktører som enten har brukt, eller er i ferd med å ta i bruk ulike former for kunstig intelligens til å løse sine oppgaver.

Paneldebatt ledes av Runar Gunnerud fra Accenture. Deltagere i panelet:

    Thomas B. Pettersen, Computas
    Peter Chr. Musæus, Skatteetaten
    Severin B. Hanssen, Lånekassen
    Hallstein Husand, Datatilsynet
    Cat Holten, Brønnøysundregistrene

Hallstein Husand
Hallstein Husand

Datatilsynet

Severin B. Hanssen
Severin B. Hanssen

Lånekassen

Cathrine Holten
Cat Holten

Brønnøysundregistrene

Sesjon 2C:
Strategisk IKT-kompetanse for ledere i offentlig sektor – hvor vanskelig kan det være?

spor: «Fundament»
onsdag 24. oktober kl. 16:30 – 17:30 Rom: Cosmos 2

Sesjonsansvarlige: Jens Nørve, DIFI

Med et stadig sterkere fokus på digital transformasjon, så er digitalisering i høyeste grad løftet opp på ledernes agenda. Men hvilken kompetanse trenger lederne når de skal tenke nytt, peke ut retning og realisere nye muligheter? Og hvor vanskelig kan det være å skaffe seg denne kompetansen?

I denne sesjonen vil vi presentere noen gode eksempler og erfaringer fra virksomheter i offentlig sektor.

Hva forteller prosjektene i Digitaliseringsrådet oss om lederkompetanse?
Elin Kristine Fjørtoft jobber i prosjekt Strategisk IKT-kompetanse for ledere og er sekretariatsleder for Digitaliseringsrådet. Gjennom sin rolle i disse arbeidene, har hun gjort seg noen refleksjoner om utfordringer i digitaliseringsarbeid – og hvilke kompetanse ledere må ha for å lykkes. Digitaliseringsrådet har gitt anbefalinger til 40 digitaliseringsprosjekter,- programmer og strategier de siste 3 årene. Gjennom arbeidet har de avdekket 3 gordiske knuter i digitaliseringsprosjekter: Samarbeid på tvers, gevinstrealisering og fornyelse. De har også noen anbefalinger, tips og triks til hvordan disse knutene kan løses. Digitaliseringsrådet lanserer sin nyeste erfaringsrapport 17.oktober – og Fjørtoft vil dele rykende ferske innsikter også fra denne, som et oppspill til våre to ledere på denne sesjonen.

Helhetlig virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling i Enova
Enova har en visjon om å skape livskraftig forandring og en ambisjon om å gå foran som et godt eksempel på effektivitet i offentlig forvaltning.

Prosjekt 42, P42, er et program for helhetlig virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling. Programmet skal videreutvikle Enova i tråd med nytt målbilde og endrede krav. Satsingen vil være i tråd med regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.

Bruk av moderne teknologi for å forenkle og effektivisere arbeidsprosesser, og forbedre brukeropplevelsen eksternt og internt vil stå sentralt.

Det er identifisert et betydelig potensiale for å hente ut både kvantitative og kvalitative effekter gjennom en målrettet satsing de nærmeste årene.

Administrerende direktør i Nils Kristian Nakstad forteller på en engasjert måte om viktigheten av ledelse for å lykkes med store omstillingsarbeid, hva som er utfordrende – og hva han mener skal til for å lykkes.

Asker kommunes nye kompetansemodell starter med FNs bærekraftsmål
Hva betyr FNS bærekraftsmål for en mellomstor kommune, og hva i all veden har digitalisering med det å gjøre? Geir Graff drar oss gjennom en helhetlig tilnærming til den nye kompetansemodellen for den nye kommunen bestående av dagens Asker, Hurum og Røyken.

Foredragsholdere:

  • Elin Kristine Fjørtoft, Difi
  • Nils Kristian Nakstad, Enova
  • Geir Graff, Asker kommune

Sesjon 3
torsdag 25. oktober kl. 09:00 – 10:00

Sesjon 3A:
Prosessforbedring – forenkling til forbedring

spor: «Kultur/organisasjon»
torsdag 25. oktober kl. 09:00 – 10:00 Rom: Pirsenteret

Sesjonsansvarlige: Merethe Wiel, Lånekassen og Gunnar Nybø, Tieto

Denne sesjonen gir innblikk i hvordan utvalgte virksomheter arbeider frem vesentlige endringer og prosessforbedringer med høy kundeverdi; økt kvalitet, større grad av likebehandling, vesentlig redusert saksbehandlingstid mm.

NAV

Motorveier, bratte bakker og manuelle avkroker – om arbeidet med automatisering i Foreldrepengeprosjektet; i dag mottar NAV søknader om foreldrepenger digitalt, men registrering og saksbehandling gjøres manuelt. Årlig sendes 900 000 inntektsskjemaer per post fra arbeidsgivere til NAV. Dette er noen av utfordringene Foreldrepengeprosjektet i NAV står overfor. Anne og Ina skal fortelle om hvordan NAV har grepet an modernisering av familieområdet og hvilke erfaringer prosjektet sitter med så langt. Målet for prosjektet har vært at brukerne skal møte en sammenhengende digital verdikjede som forenkler informasjonssøk og søknadsprosesser, effektiviserer samhandling og saksbehandling, samt reduserer saksbehandlingstiden. Komplisert regelverk, stor bredde i målgrupper og mange avhengigheter har gitt prosjektet utfordringer. Anne og Ina byr på en reise i automatiseringens irrganger.

Foredragsholdere: Anne Nørstenes og Ina Rudaa

NVE

NVE står overfor en rekke spennende utfordringer i årene som kommer. Klimaendringene, fornybar energi, forsyningssikkerhet, flom, skred og internasjonalisering av bransje og regelverk er eksempler på dette. Med økt tilfang av krevende oppgaver på vegne av samfunnet er det nødvendig at digitalisering og prosessforbedring står svært høyt på agendaen. Som et eksempel på slik effektivisering og forenkling vil NVE i foredraget gjennomgå prosessen for behandling av søknader om opprinnelsesgarantier. Behandlingen har vært manuell og tidkrevende både for brukerne og saksbehandlerne. NVE har gjennom prosessforenkling og automatisering redusert saksbehandlingstid fra 14 dager til 2 minutter.

NVE har også oppnådd en rekke andre gevinster som standardisering, reduksjon i manuelt arbeid, frigjort ressurser til annet verdiskapende arbeid, økt kvalitet, mer fornøyde ansatte og aktører/kunder og realisert pålegg i tildelingsbrevet og NVEs egen digitaliseringsstrategi. Siri og Karoline vil fortelle om hvordan NVE har jobbet med prosessforbedringen.

Foredragsholdere: Siri Slettvåg, NVE og Karoline Ellingsrud, Tieto

Statens Vegvesen

Trafikant og kjøretøyområdet i Statens vegvesen har de siste årene jobbet med utvikling av selvbetjeningsløsninger og digitalisering av ulike saksbehandlerløsninger. Gjennom digitalisering av tjenester har tilgjengelighet og tjenestetilbudet til brukerne økt, samtidig som tjenesteleveransene er mindre ressurskrevende og ressursbruken i etaten er redusert. Digitalisering av saksbehandlerløsninger har innebygd regelstøtte og er rettet mot interne brukere. De digitale løsningene vil sikre likebehandling, redusert saksbehandlingstid og økt tilgjengelighet for brukerne. Løsningene har innebygget sikkerhetselementer som sikrer identitet og trygge handlinger. Bodil vil fortelle hvordan etaten jobbet med prosessen «kjøp/salg av kjøretøy» for å finne gode løsninger slik at behovet for oppmøte på trafikkstasjonen ikke lenger er tilstede. Tjenesten er nå digitalisert og bruksprosenten følges opp månedlig. I de årlige resultatavtalene settes krav til gevinstuttak i takt med utviklingen.

Foredragsholder: Bodil Rønning Dreyer

Vestre Toten kommune

Innføring av Lean og veien mot å bli en lærende organisasjon i Vestre Toten kommune; Vestre Toten kommune startet systematisk forbedringsarbeid i organisasjonen i 2011 og har vedtatt implementering av Lean i hele organisasjonen. Til nå har kommunen oppnådd store besparelser og økt kvalitet på tjenestene. Innføringen av Lean må ses i et tidsperspektiv på 10 til 15 år før hele organisasjonen jobber etter prinsippene. Veien dit har bestått og vil bestå av prøving og feiling.
Langsiktigheten skal ivareta at alle enheter lykkes i å identifisere og realisere sine gevinster i økt kvalitet, kvantitet eller besparelser. Odd-Arnvid vil vise hvordan Vestre Toten kommune stringent jobber med prosessforbedring og Lean samt hvordan tankesett og metode videreutvikles og legger til rette for innovative prosesser og ny strategi og handlingsplan for Lean fra 2018.

Foredragsholder: Odd-Arnvid Bollingmo

Sesjon 3B:
Smarte byer – i Norge

spor: «Teknologi»
torsdag 25. oktober kl. 09:00 – 10:00 Rom: Cosmos 3B

Sesjonsansvarlig: Leif Skiftenes Flak, UiA og Torbjørn Pedersen, Skedsmo kommune

Smart city-fenomenet er på mange måter en respons til befolkningsfortetting og fremveksten av stadig større byer – såkalte mega cities. Høy befolkningstetthet gir en rekke utfordringer, blant annet knyttet til energiforbruk, forurensing, kommunikasjon og generell livskvalitet. I smart city tenkning brukes ulike typer teknologi til å minimere utfordringene og gjøre byene attraktive og bo i. Flere norske byer arbeider med å bli «smarte». Denne sesjonen viser 3 ulike eksempler på smarte norske byer som kan være til eksempel for andre.

Drammen kommune
Foredragsholder: Frank Baklid, Digitaliseringssjef i Drammen kommune.
Drammen har gjort seg erfaringer med sensorteknologi og var første kommune til å ta i bruk SigFox. Frank Baklid er digitaliseringssjef i Drammen kommune og brenner for mulighetene som ligger i utviklingen av Smarte byer og deler sin entusiasme med dere.

Veien til Smart Stavanger – arbeidsmetodikk og konkrete Smartby-eksempler.
Foredragsholder: Gunnar Crawford, Leder for Smartbyen Stavanger.
Innlegget beskriver arbeidsmetodikk fra utvikling av Veikart for Smartbyen (2016) til ansettelse av smartbysjef, etablering av egen smartbyavdeling og smartbykontor i sammen med nytt tjenesteområde (Innbygger- og samfunnsdialog) i 2017. Gunnar viser gjennom flere konkrete prosjekteksempler hvordan Stavanger har benyttet prosjekter som metode for involvering av ansatte, innbyggere, næringsliv og akademia.

Hvordan blir Bærum kommune en klimaklok kommune? Hvordan søker vi å finne de beste løsningene?

Foredragsholder: Unni Larsen, Leder for SmartCity Bærum.
Bærum kommune ønsker å bli en klimaklok kommune og søker støtte i å finne de beste løsningene. Vi har stilt oss spørsmålet: Hvordan kan vi gi et godt beslutningsgrunnlag slik at vi kan fatte gode tiltak for å bedre luftkvaliteten i kommunen? Hvordan kan vi motivere innbyggerne i Bærum kommune til å la bilen stå?

Sommeren 2018 gjennomførte vi et prosjektet i samarbeid med Telenor og Accenture for å hjelpe Bærum med å bli en klimaklok kommune. Fokuset i prosjektet har vært hvordan få høyere luftkvalitet og mer effektiv transport? Hvilke anbefalinger kan rette seg både mot kommunen og innbyggerne i fellesskap?

I henhold til Bærum kommune sin klimastrategi og handlingsplan skal Bærum:
• Etableres som en klimaklok kommune innen 2020
• Redusere klimautslippene med minst 40% innen 2030
• Etablere Fornebu som nullutslippsområde innen 2027
Prosjektets mål har vært å hjelpe Bærum Kommune til å bli en klimaklok kommune gjennom å:
• Kartlegge kommunens eget behov for oppdatert informasjon om luftkvalitet og utslipp
• Finne nye måter Bærum kan informere innbyggerne om effekten av egne handlinger på luftkvalitet for å skape engasjement i miljøarbeidet
• Transport er den største bidragsyteren til dårlig luftkvalitet i Bærum og er derfor valgt som fokus for prosjektet
• Innbyggere, næringsliv og kommunen blir ansett som de viktigste interessentene, og alle tiltak og anbefalinger vil rette seg mot disse

Samarbeidspartnere;
Telenor var leverandør av tekniske løsninger til prosjektet og Accenture Consulting deltok med sin ekspertise innen teknologi og rådgivning. 3 sommer- studenter, prosjektleder og veiledere har vært på prosjektet

Innsiktsanalyse;
Innsiktsanalysen fokuserte på fem områder; behov for data, ulemper med kollektivt –og sykkel, forskning på elsykkel og motivasjonsfaktorer blant innbyggerne.

Konsepter;
Vi vil presentere innsiktsanalysen med 12 konsepter, hvor vi valgte å prioritere 5. Deretter vil vi gå gjennom anbefalingene om etter hvert å prioritere dashboard og el-bysykkel, for så å videreutvikle motivasjonsapp, hjem-jobb-hjem og luftkvalitetsblomst.

Frank Baklid
Frank Baklid

Drammen kommune

Gunnar Crawford
Gunnar Crawford

Stavanger kommune

Unni Larsen
Unni Larsen

Bærum Kommune

Sesjon 3C:
Datadeling; Muligheter og utfordringer

spor: «Fundament»
torsdag 25. oktober kl. 09:00 – 10:00 Rom: Cosmos 2

Sesjonsansvarlige: Jan Stensby, Kartverket og Hallstein Husand, Datatilsynet og Leif Wedøe, Telenor

Målgruppe: Ledere som har ansvar for tjenester, som må overholde personvern og krav til it-sikkerhet.

Målsetting: Du vil forstå ditt lederansvar for sikkerhet og personvern. Du vil huske gode eksempler på hvordan ta ut bedre tjenester gjennom deling av data.

Om de tre innleggene i sesjonen: Det ligger store muligheter og verdi i samfunnet ved å dele informasjon i og fra offentlig sektor. I sesjonen får du presentert tre innlegg med ulik fokus og bruk fra Ruter, Kartverket og Telenor.

Hvordan skape vi gode individuelle tjenester som ivaretar personvernet med kundedata?
Endre Angelvik, direktør mobilitetstjenester, Ruter AS.
Hvordan leve med og håndtere kontinuerlig risiko? Jeg vil gi noen eksempler på nye digitaliserte tjenester som å koble treningsdata med sykler mot dine reiseruter. Hvordan kan vi konkurrere med Google når vi kun har dine data til lån, tilsvarende som du setter penger til «låns» i banken din? Hvordan skape så gode tjenester at kunden faktiskt vil dele sine data?

24/7 deling av data, muligheter og utfordringer. Erfaring med hendelser, hvilke tiltak gjorde vi og hva lærte vi? Hvordan endrer dette oss?
Olav Petter Aarrestad, IT-direktør, Kartverket.
Det ligger store muligheter og verdi i samfunnet ved å dele informasjon innen offentlig sektor og mellom privat og offentlig sektor. Trusselaktører i Cyber med stor vilje og evne utfordrer dette og setter nye krav til bruk av ressurser samt endrer holdningen til hva som er akseptabel risiko f.eks. for Kartverkets data med «myndigstempel».

Beskyttelse av det som er sårbart – sikkerhet i en digital verden. Hvordan jobber Telenor Norge med trusselforståelse, risikostyring og sikkerhet.
Hanne Tangen Nilsen, Chief Security Offiser, Telenor Norge.

Vi eier samfunnskritisk infrastruktur, som sammen med våre tjenester er kritiske for at samfunnet skal fungere. For å beskytte kunder og egen virksomhet er det derfor vesentlig at sikkerhet og risikostyring er en naturlig del av forretningsprosessen.

I neste sesjon, 1030-1130, vil direktør for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon oppsummere og innlede til debatt sammen med ordstyrer, Torgeir Waterhouse i IKT Norge om dette temaet.

Når deling av data pågår, så må vi diskutere personvern også knyttet opp mot hva som øker behovet om personvern når man setter sammen data fra ulike kilder. Innsikt i ny systematikk gir guiding på «kan gjør – og ikke kan gjøre». Vi trekker opp noen eksempler fra skoler, helse og etater som illustrerer behov for å forstå.

Sesjon 4
torsdag 25. oktober kl. 10:30 – 11:30

Sesjon 4A:
Fremtidens kommune

spor: «Kultur/organisasjon»
torsdag 25. oktober kl. 10:30 – 11:30 Rom: Pirsenteret

Sesjonsansvarlige: Astrid Øksenvåg – KS, Tonje Nordli – EVRY og Stian Norli – Arkivverket

Hvordan ønsker innbyggerne at kommunens tjenester skal fremstå i fremtiden?
Hvordan utfordrer kommunens nye tjenestetilbud demokratiet i forhold til sporbarhet, lagring av data og innsyn.
På denne sesjonen blir det innlegg og debatt.

Robert Rastad
Robert Rastad

Bergen kommune

Inga Bolstad
Inga Bolstad

Arkivverket

Iver Olav Sunnset
Iver Olav Sunnset

Digitale Gardermoen IS

Sesjon 4B:
Fremtidens applikasjonsplattform

spor: «Teknologi»
torsdag 25. oktober kl. 10:30 – 11:30 Rom: Cosmos 3B

Sesjonsansvarlige: Erlend Kristoffersen, Basefarm og Runar Gunnerud, Accenture

Introduksjon til mulige tekniske byggeklosser
Offentlige skytjenester forenkler sammensetningen av kode og infrastrukturkommpoenter og gjør at man kan øke utviklingstakten betydelig. I tillegg kan man ofte lage langt smartere applikasjoner som understøtter avanserte «use caser» siden alle komponentene er så enkelt tilgjengelig fra mange skyleverandører.

Likevel er det ofte slik at mesteparten av de gode ideene og innovasjonen aldri ser dagens lys og kommer ut i produksjon slik at sluttbrukerne kan få glede av dette. Basefarm deler erfaring på hvordan du kan jobbe med innovasjon i agile og ikke-agile team for å få mest mulig av utviklingen operasjonalisert, øke utviklingstakten og lykkes med å produksjonssette løsningene i offentlige skytjenester.

Digitale løsninger skaper mange muligheter som gjør kollektiv¬trafikken enklere og gir den et bredere bruks¬område. Selv om kollektive løsninger er viktig i samfunnet, og i praksis nødvendig der trafikk¬strømmene er store, ønsker kundene fortsatt løsninger og tjenester som i størst mulig grad er tilpasset egne behov. For å oppnå dette har Ruter måttet gå egne veier, RuterBillett og RuterReise er eksempler på løsninger som gjør det enklere for våre kunder.
Ruter har omstrukturert sin organisasjon for å nå målsetningen om digitalisering med kunden i fokus. Vi er i dag fokusert langt mer på R&D og utvikling. Samtidig må dagens drift vedlikeholdes bi-modalt. Nye skybaserte løsninger muliggjør nye måter å arbeide på, men vi har lært at det er hele tiden viktig å trekke med seg erfaringer slik at sikkerhet, personvern og stabilitet ivaretas.
Tradisjonelt har IT løsninger i kollektivtransporten vært svært kostbare grunnet behov for datanettverk, datasentre, kontantbaserte betalingsmåter, og svært mange proprietære enheter. Ruter drifter omfattende IT-infrastruktur på T-bane, trikk, buss, båt, samt på salgssteder og holdeplasser/stasjoner. Målet er å gjøre store endringer i denne infrastrukturen i de kommende år.
Ruteres digitale ambisjoner er samlet under konseptet Ruters Digitale Plattform som muliggjør individuell tilpasning i stor skala ved å integrere informasjon om reisende, transport¬midler, holdeplasser, avvik og ekstern informasjon som vær eller arrangement. Viktige fokusområder er ikke bare teknologi, vi har måttet tilpasse forretningsmodeller, leverandøravtaler og innkjøpsordninger for å oppnå nødvendig smidighet, samtidig som vi skal operere innen offentlige rammer.
Norges største bussanbud på Romerike i Akershus vil ha 400 busser utstyrt med ny teknologi basert på ITxPT standarden som Ruter har vært aktivt med å utvikle sammen med UITP (Union Internationale des Transports Publics) . Ruter har også utviklet en ny forretningsmodell, Transport-as-a-Service, for å drive et langt høyere servicenivå påkrevd for å skape en god kundeopplevelse.

Sesjon 4C:
Del data, men del dem riktig

spor: «Fundament»
torsdag 25. oktober kl. 10:30 – 11:30 Rom: Cosmos 2

Sesjonsansvarlige: Jan Stensby-Kartverket, Hallstein Husand – Datatilsynet og Hallstein HusandLeif Wedøe, Telenor

Torgeir Waterhouse og Bjørn Erik Thon drøfter kort innleggene fra forrige sesjon, 3C, før de kjører i gang paneldebatt. Vi ønsker spørsmål og involvering fra deltagerne i salen, og vil legge til rette for dette mot slutten av debatten.

Denne paneldebatten vil gi deg innblikk i hvordan du som leder skal kunne ta ut verdien av datadeling, og samtidig ta hensyn til personvern og informasjonssikkerhet. Vi trekker fram noen eksempler fra skoler, helse og etater som illustrerer behov for å forstå hvem som har hvilket ansvaret.

Vi vil også diskutere hva som skjer når man setter sammen data fra ulike kilder, som gir mulighet til å utvikle detaljerte profiler om den enkelte. Innsikt i ny systematikk gir guiding på «kan gjøre – og kan ikke gjøre». Ligger veien til godt personvern og god informasjonssikkerhet i å følge systematikken i personvernforordningen (GDPR)?

Panelleder: Torgeir Waterhouse, direktør for Internett, IKT Norge
Debatt deltagere:
Endre Angelvik, direktør mobilitetstjenester, Ruter
Hanne Tangen Nilsen, Chief Security Offiser, Telenor Norge
Olav Petter Aarrestad, IT-direktør, Kartverket
Bjørn Erik Thon, direktør, Datatilsynet

Aktuelle artikler og linker: