Sesjon 1
onsdag 1. november kl. 12:00 – 13:00

Sesjon 1A:
Tjenestedesign 2.0

spor: «Bedre kvalitet»

Ansvarlige: Axel Birkeland, Statens Innkrevingssentral og Jørund Leknes, Kantega

Grunntanken med tjenestedesign er å sette brukeren i sentrum for utviklingsprosessen og se hele tjenestetilbudet fra brukerens perspektiv. På den måten kan tjenestedesignerne utvikle og organisere mer verdifulle, effektive og helhetlige tjenester, som svarer på reelle brukerbehov. Mange virksomheter har tilegnet seg kunnskap om tjenestedesign og gjort utredninger for å tilrettelegge for gode brukeropplevelser. Ikke fullt så mange har levert forretningsverdi i form av tilpassede tjenester og reduserte kostnader.
I denne sesjonen får du en innføring i hva vi legger i tjenestedesign 2.0 og noen gode eksempler fra virksomheter som har levert tjenesteinnovasjon og forretningsverdi med utgangspunkt i tjenestedesign.

Trine Lind

Oslo kommune

Trine Lind

Trude Hole

Bouvet

Trude Hole

Ingvild Sundby

Oslo kommune

Ingvild Sundby

Sesjon 1B:
Modernisert folkeregister for raskere, sikrere og enklere tjenesteyting i offentlig og privat sektor

spor: «Det gode vs det onde»

Sesjonsansvarlige: Peter Christopher Musæus, Skatteetaten og Torbjørn Pedersen, Skedsmo kommune

I 2019 får Norge nytt, moderne folkeregister. Moderniseringen betyr enklere og raskere tilgang til folkeregisteropplysninger. Prosesser som i dag tar uker og måneder, vil skje i løpet av minutter og sekunder. Virksomheter som bruker Folkeregisteret kan få oppdateringer i sanntid.

Moderniseringen gjør det mulig for virksomheter å forenkle og effektivisere egne prosesser. Men det krever at virksomhetene gjør nødvendige tilpasninger i egne systemer for å tilpasse seg det nye registerets grensesnitt og informasjonsfelter. I dette foredraget vil Prosjekt Modernisering av Folkeregisteret, sammen med Skedsmo kommune redegjøre for de viktigste endringene ved det moderniserte registeret og hvordan endringene treffer kommune-Norge. Skedsmo kommune vil orientere om hvordan de vil ta i bruk den moderniserte informasjonen i folkeregisteret og om hvilke nye publikumstjenester de ser komme i Skedsmo kommune. Vel møtt!

Therese Fischer

Skatteetaten

therese fischer

Thorbjørn Pedersen

Skedsmo kommune

torbjorn pedersen

Sesjon 1C:
Felles plan mot samme mål

spor: «Å lykkes sammen»

Sesjonsansvarlige: Jens Nørve, DIFI – Hilde Kristin Storvig, BRREG – Astrid Øksenvåg, KS

Difi har utarbeidet en digitaliseringsstrategi for nasjonen bestående av målbilde, strategiske satsingsområdet med tilhørende handlingsplan. I denne strategien legges noen av føringene for hvordan vi må jobbe for å levere på forventningene i Digital Agenda for Norge. Tiltakene i strategien er sektorovergripende og dekker behov flere virksomheter har. De støtter også ambisjonene om en brukerrettet og effektiv forvaltning med samhandling på tvers. I denne sesjonen ser vi nærmere på digitaliseringsstrategien og hva den betyr for oss i forvaltningen generelt og for deg og din virksomhet spesielt. Den digitale transformasjonen forvaltningen må gå igjennom kan ikke gjøres av virksomhetene hver for seg.

Grete Orderud

Difi

Grete Orderud

Cathrine Holten

Altinn (Brreg)

Cathrine Holten

Line Richardsen

KS

Line Richardsen

Sesjon 2
onsdag 1. november kl. 16:30 – 17:30

Sesjon 2A:
Teknologikappløpet – hvor mye teknologi er nok ?

spor: «Bedre kvalitet»

Sesjonsansvarlige: Lars Erik Antonsen, NAV og Merethe Wiel, Lånekassen

Fortellinger om ny teknologi tyter ut i alle medier – revolusjonerende nyvinninger med store muligheter og ukjente utfordringer. Offentlig sektor ser også på hvordan de nyeste teknologiene kan brukes strategisk; alle vet at det skjer mye der ute og virksomhetene er i et er et kappløp mot tiden og samfunnsutviklingen.

Teknologikappløpet er et kappløp for å utnytte muligheter tidsnok. I en verden med fallende produktivitetsvekst og stadig knappere ressurser på sikt er ambisjonen for en digitalisert velferdsstat å levere bedre tjenester med best utnyttelse av samfunnets ressurser.

Sesjonen gir deg oversikt over teknologiske trender og anvendelse av teknologiske løsninger i Norge i dag, samt konkrete eksempler på hvordan utvalgte virksomheter tilnærmer seg ny teknologi. Eksemplene skal illustrere hvordan virksomhetene kom i gang med egen læring og utnyttelse av nye teknologiske muligheter og inspirere til publikums egen konseptutvikling.

Teknologisk utvikling og anvendelse av nyere teknologiske løsninger i Norge i dag
«Nokios teknologiradar» presenteres for første gang på konferansen i 2017. Virksomheter fra privat og offentlig sektor har deltatt i undersøkelsen som ble gjennomført i perioden mai – oktober 2017 med støtte fra konferansens samarbeidspartnere. Undersøkelsen viser hvilke teknologier som ansees som viktigst i dag og for de kommende årene, samt hvor langt norske virksomheter er kommet i å utnytte mulighetene teknologisk utvikling gir. Dette er Nokios’ egen rykende ferske oversikt over teknologiske muligheter og faktisk anvendelse i Norge i dag.

Eksempler på hvordan utvalgte virksomheter tilnærmer seg nye teknologiske muligheter
A. «Lånekassen satser på bruk av stordata, kunstig intelligente løsninger og skyen for å sikre innovasjon, effektivitet og fleksibilitet. Vi har allerede tatt første skritt ut i skyen med de administrative tjenestene og arbeider nå for å se hva som skal til for å ta kjernesystemene inn i skyen. Parallelt har vi brukt 2017 til utredning og utprøving av ulike løsninger basert på kunstig intelligens og er i ferd med å definere målbilde for business intelligence og insight. På Nokios vil vi dele av våre erfaringer fra disse prosessene, viktigheten av eierskap og deltakelse samt kritiske suksessfaktorer for vellykket gjennomføring.»

B. I 2016 stilte NAV seg følgende spørsmål: «Hvordan kan NAV, ved å bruke og koble tilgjengelige data, få økt innsikt om vår egen virksomhet?» På bakgrunn av dette opprettet man en stordatalab med et tverrfaglig team som jobbet eksperimentelt og use-case orientert. Denne lab’en skal levere et innspill til plan for toppledelsen høsten 2017. NAV skal bli mer data- og innsiktsdrevet for å levere stadig bedre og mer effektive velferdstjenester. Dette krever en ny tilnærming til teknologi der muren mellom den analytiske og den operasjonelle teknologi-sfæren brytes ned. For å svare på dette er det tatt fram et målbilde for en IT Informasjonsplattform. På Nokios deler vi vår strategiske tilnærming til ny teknologi knyttet til data og analytics.

Innledere er Sigurd Eriksson, avdelingsdirektør IT, Lånekassen og Jonas Slørdahl Skjærpe, avdelingsdirektør for Informasjonsplattform, NAV IT.

Michelle Jensen

Sopra Steria

Michelle Jensen

Severin B. Hanssen

Lånekassen

Severin B. Hanssen

Marie Solberg Hjermann

Sopra Steria

Marie Hjermann

Jonas Slørdahl Skjærpe

NAV IT

Jonas S. Skjærpe

Sigurd Eriksson

Lånekassen

sigurd eriksson

Sesjon 2B:
Digital transformasjon – mulighetsrom eller sårbarhet

spor: «Det gode vs det onde»

Sesjonsansvarlige: Odd Henrik Hansen, Tieto, Odd Ruud, EVRY og Jan Stensby, Kartverket

Digitalisering er på alles radar, og utnyttelse av teknologi er nå et prioritert satsingsområde for offentlige virksomheter. De fleste virksomheter er bevisst på at digitalisering krever dyptgående endringer for å utnytte ny teknologi. Vi stiller også spørsmålet om virksomhetene beskytter seg mot de nye sårbarhetene og truslene som digital transformasjon fører med seg?

Innleder Thomas F. Anglero er direktør for Innovasjon i IBM Norge.

Thomas F. Anglero

IBM Norge

thomas anglero

Sesjon 2C:
Samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører

spor: «Å lykkes sammen»

Sesjonsansvarlige: Freddy Barstad, NTNU og Atle Bergfjord, Capgemini

Offentlig sektor, inkludert helse og velferd, er ryggraden i den norske velferdsmodellen. Med stadig økende behov for digitalisering, innovasjon og endring, er leverandørmarkedet et viktig element i moderniseringen. Har vi nok kunnskap om hvordan vi får best mulig leveranser fra leverandørmarkedet, og handler vi i tråd med den kunnskapen vi har? I denne presentasjonen vil Oddgeir og Roar forklare hvorfor bruken av strategiske partnerskap og relasjonskontrakter i norske eHelse-initiativer vil øke i tiden som kommer. Fra sitt ståsted som forskere og fagpersoner vil de også bidra til å gi en bedre forståelse for hvilke utfordringer en kan møte i slike kontraktsrelasjoner.

For KS er dialog med næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser en viktig tilnærming til fornyelse av offentlig sektor, og KS er medeier av Leverandørutviklingsprogrammet sammen med NHO og Difi. Anne vil holde innlegg om hvordan de arbeider med å utnytte mulighetene som ligger i anskaffelsesregelverket og virkemiddelapparatet til å kjøpe bedre produkter og tjenester.

Etter innleggene blir det debatt med foredragsholderne, der NAV representert ved Ola Furu også vil delta med bakgrunn i sin tilnærming og strategi for bruk av leverandørmarkedet. Ola Furu har lang fartstid fra konsulentbransjen og kjenner godt til hvordan det er å være leverandør til offentlig sektor.

Roar Jakobsen

Sykehuspartner

roar jakobsen

Anne Romsaas

KS

Anne Romsaas

Oddgeir Hvidtsten

Sykehuspartner

oddgeir hvidsten

Ola Furu

NAV IT

ola furu

Sesjon 3
torsdag 2. november kl. 09:00 – 10:00

Sesjon 3A:
Smidig utvikling for hyppig produksjonssetting – Hvordan sikre kvalitet og stabilitet?

spor: «Bedre kvalitet»

Sesjonsansvarlige: John Krogstie, NTNU og Ann Kristin Skarbøvig, Sopra Steria

Mens man før opererte med 2-3 produksjonssettinger i året, ønsker man nå å kunne produksjonssette endringer ukentlig eller til og med oftere spesielt i privat sektor. Kan vi gjøre det samme også i offentlig sektor? Nye metoder og teknikker som Lean og DevOps gjør smidig utvikling enda smidigere samtidig som vi greier å beholde kontrollen over de installerte systemene. Sesjonen inneholder både visjoner fra sektoren og praktisk erfaring rapportert gjennom følgeforskning over flere år.

Innledere i denne sesjonen er Torgeir Dingsøyr, professor, NTNU og Kjetil Røe, prosjektleder, Sopra Steria

Torgeir Dingsøyr

NTNU

Torgeir Dingsoyr

Kjetil Røe

Sopra Steria

kjetil røe

Stig Øwre

NAV

Bilde av person mangler, viser avatar

Sesjon 3B:
Ny personvernsforordninger (GDPR) – muliggjører eller brems?

spor: «Det gode vs det onde»

Sesjonsansvarlig: Hallstein Husand, Datatilsynet

I mai 2018 får Norge nye personvernregler. Da erstattes dagens regelverk med EUs personvernforordning (GDPR). Som storforbrukere av personopplysninger, får både stat og kommune – og også private – flere og strengere plikter enn før med det nye regelverket. Vil det ivareta personvernet for den enkelte bedre, eller blir det en brems på digitaliseringen og ytterligere byråkrati?

I denne sesjonen vil vi få presentert noe av de viktigste elementene og endringene sett fra Datatilsynets ståsted. Bl.a. gjennom en praktisk tilnærming til noen av de nye pliktene i regelverket, slik som innebygd personvern og vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA). Er dette en mulighet eller en brems i utviklingen.

Vi vil også få et innblikk i hvordan en relativt stor norsk kommune har valgt å tilnærme seg de endringene som et nytt regelverk på personopplysningsområdet vil gi for dem. Hva har vært de største utfordringene og finnes det noen gode råd for alle de andre som må gjennom samme prosess. Gir det nye regelverket noen nye muligheter eller er det bare enda flere nye regler som pålegges?

Innledere er Martha Eike, senioringeniør, Datatilsynet og IT-sjef Frode Seipäjärvi, Tromsø kommune

Martha Eike

Datatilsynet

martha eike

Frode Seipäjärvi

Tromsø kommune

Frode Seipäjärvi

Sesjon 3C:
Ut av startblokka – å lykkes med digitalt førstevalg

spor: «Å lykkes sammen»

Sesjonsansvarlige: Hilde K. Storvig, BRREG og Jens Nørve, DIFI

Digital Agenda beskrev digital kommunikasjon mellom offentlig sektor og personer og offentlig sektor og virksomheter som hovedspor for digitalt førstevalg. En av de første «oppdagelsene» som ble gjort i SKATEs veikartarbeid var at digitalt førstevalg også må virke når noen er representert av andre, for eksempel verger, foreldre for sine barn, revisorer og advokater for personer og virksomheter.

Skate anbefalte at det ble etablert et prosjekt for å gjøre kontaktaktinformasjon for virksomheter tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt å etablere sikker digital kommunikasjon. Inkludert i dette kommer også enkel tilgang til informasjon om hvem som kan opptre på vegne av en virksomhet. Prosjektet skal etter planen være ferdigstilt høsten 2018. En person som har behov for å opptre digitalt på vegne av en annen person må i dag bruke dennes e-ID for å få tilgang til tjenester og innsynsløsninger, tilsvarende gjelder for vergemål. En felles løsning med felles grensesnitt vil gjøre kommunikasjonen med forvaltningen enklere for innbyggere >For å vurdere et felles løsningskonsept for innbyggerrepresentasjon gjennomføres det våren 2017 en såkalt PoC for å teste ut bruk av Altinn for fullmaktshåndtering knyttet til Helsenorge.no.

I denne sesjonen ønsker vi å vise hvor langt man har kommet i arbeidet med digitalt førstevalg:

  • Hvor står vi i dag?
  • Er det vanskeligere med fødselsnummer enn organisasjonsnummer?
  • Hva skal til for å lykkes?

Steinar Skagemo:
Digitalt førstevalg? Først må digitale løsninger ta igjen papirets funksjonelle forsprang Det lages fabelaktige digitale løsninger som gir innsyn i egne data, forhåndsutfyller informasjon og gir umiddelbart svar på søknader. Men noe så enkelt som å be andre om å hjelp til å fylle ut en søknad, eller dele informasjon som det offentlige har om deg med andre, er i mange situasjoner blitt vanskeligere enn det var før. Sånn trenger det ikke være. Skal vi ta innbyggernes behov på alvor, og ikke minst sørge for at innbyggerne har eierskap og kontroll over egne data, må vi legge til rette for at innbyggerne kan delegere oppgaver og dele egne data.

Nils Inge Brurberg:
DSOP – suksess med offentlig privat samarbeid Gevinstene som følge av digital informasjonsutveksling mellom privat og offentlig sektor viser seg å være store – både i form av besparelser og bedre tjenester til fordel for innbyggere og næringsliv. Viktige forutsetninger for slikt samarbeid er kunnskap og modenhet innen åpenhet, samarbeid, samspill og pådriverevne, informasjonsforvaltning og teknologi. Samarbeidsprosjektet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) bruker slagordet «“Vi gjør det enklere – sammen” og samarbeidsprosjektet omfatter i dag Finans Norge på vegne av finansnæringen, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Politiet og NAV. Jeg vil fortelle om bakgrunnen for at dette samarbeidet kom i gang, og hvordan man jobber for å kunne produsere konkrete resultater på løpende bånd med korte beslutningsveier og effektivt samarbeid på tvers. Som del av denne gjennomgangen vil jeg også beskrive de ulike aktørenes roller i DSOP programmet. Senere vil jeg fortelle om- og gi status på de konkrete prosjektene som er i gang – blant annet ”Samtykkebasert lånesøknad” og ”Kontrollinformasjon”. Oppdaterte estimater viser at disse prosjektene alene vil ha ca.10 milliarder i positiv samfunnseffekt. Avsluttningsvis kommer jeg inn på de ca 30 ideene som vil kunne utgjøre de nye bølgene av prosjekter. Han vil både snakke om innholdet i noen av konseptforslagene og hvordan innovasjonsprosessen foregår (uten langdryge høringsrunder).

Steinar Skagemo

Oslo kommune

Steinar Skagemo

Nils Inge Brurberg

BITS

Nils Inge Brurberg

Sesjon 4
torsdag 2. november kl. 10:30 – 11:30

Sesjon 4A:
Innovasjon gjennom bruk av ny teknologi – kultur for å feile

spor: «Bedre kvalitet»

Sesjonsansvarlige: Runar Gunnerud, Accenture og Odd Ruud, EVRY

Dette er en inspirerende sesjon hvor vi går dypere inn på de kreative prosessene knyttet til blant annet produktdesign og hvordan disse kan gjenbrukes i kappløpet om bedre kvalitet i offentlig sektor.

Sesjon 4B:
Hvordan ruste Norge for det digitale skiftet?

spor: «Det gode vs det onde»

Sesjonsansvarlige: Vibeke Kløvstad, IKT-senteret og Eva Kjeldal, Computas

Norges digitale fremtid vil preges av raske endringer, teknologi- og kunnskapsutvikling, mangfold, kompleksitet, store samfunnsutfordringer og utviklingsmuligheter. Hvordan utvikle digital kompetanse i befolkningen, hos barn og unge i utdanning, hos dagens og fremtidens arbeidstakere og ledere? På kort sikt er det lett å avfeie at vi i Norge har en kompetanseutfordring. På lang sikt er det livsfarlig.
På alle nivåer i samfunnet blir digital kompetanse stadig viktigere, både i utdanning, for å kunne få jobb og for å bli værende der. Det er viktig for å kunne fungere som en fullverdig part av samfunnet. For å sikre konkurransekraft for Norge i fremtiden må teknologi og digital kompetanse inn i alle ledd gjennom hele utdanningsløpet og til toppledernivå. Norge trenger en ny og inspirerende utdannings- og arbeidspolitikk som motiverer både de beste (ved å tiltrekke og utvikle flere av dem) og alle de andre (ved å løfte relevansen til alle).

Erik vil snakke spesielt om behovet for ledelse, og hvordan vi må starte tidlig med å utvikle digital kompetanse hos elever, studenter og læringer slik at de kan delta aktivt i arbeid og felleskap i et mer og mer digitalt samfunn

Erik Westrum

IKT-senteret

erik westrum

Sesjon 4C:
Åpen til høsten

spor: «Å lykkes sammen»

Sesjonsansvarlige: Jens Nørve, DIFI og John Krogstie, NTNU

Her kommer vi med et tidsaktuelt tema, sesjonen plottes ikke før utpå høsten.