Digitalisering for bærekraft

Av BERRE Kommunikasjonsbyrå for NTNU/ Nokios-konferansen 2020

Illustrasjon: digitalisering for bærekraft

Konkrete erfaringer fra smarte byer kan hjelpe Norge til å komme nærmere en oppfyllelse av FNs bærekraftsmål. Vi møtte to eksperter fra hver sine felt til en samtale om temaet.

J an Hjelle er ekspedisjonssjef i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og leder avdelingen som er ansvarlig for oppfølgingen av bærekraftsmålene i Norge. I tillegg har de ansvaret for EKOM-politikken.

Kari Aina Eik leder FNs program for smarte, bærekraftige byer. Hun er initiativtaker til det globale smartby- og bærekraftsprogrammet, som i dag består av byer fra hele verden – blant dem en rekke norske byer og tettsteder. Ålesund var først ut, og deretter spredte det seg raskt, ifølge henne.

– Nå er vi straks ferdige med å evaluere 37 kommuner i Norge, og vi har en rekke kommuner og fylker som venter på å bli med i det nasjonale prosjektet i Norge. Hun omtaler det som en fantastisk reise, både med tanke på datainnsamlingen som er relevant for bærekraft, smartby og digitalisering, men også det konkrete arbeidet med tiltak, prioriteringer og prosjekt.
– Det som er interessant, er hvordan små kommuner også har nytte av dette, ikke bare de større byene, og hvor relevante disse indikatorene er for å måle bærekraft for småkommuner, sier hun og utdyper:
– Vi ser på alt fra vannforsyning til digitale indikatorer for transport, energi, bygg, utdanning og innovasjonsgrad, for å nevne noen.

Statlig perspektiv bak arbeidet med oppfylling av bærekraftsmålet

Hjelle kommenterer det statlige perspektivet bak arbeidet:
– Det er nå vedtatt at vi skal ha en nasjonal handlingsplan i form av en stortingsmelding om Norges arbeid med oppfylling av bærekraftsmålet. Der jobbes det helt konkret med en nasjonal konferanse, og ikke minst et innspillsmøte med alle aktørene. Regjeringen har også bestemt at alle strategier, handlingsplaner, stortingsmeldinger og proposisjoner skal omtale effekten av bærekraftmålene på de ulike sektorområdene. Jan beskriver to policydokumenter de jobber med:
– Det ene er at vi jobber med en stortingsmelding om den digitale grunnmuren vår‚ det å ha en sikker og robust EKOM-infrastruktur. Vi jobber også med en stortingsmelding om datadrevet økonomi; hva som treffer oss som samfunn og næringsliv knyttet til den voldsomme dataveksten og den datadrevne økonomien som jeg ser brer om seg med stor kraft. Han legger til:
– Vi jobber med alle disse 169 delmålene og hvordan gjøre det til norske relevante mål – det tror jeg er viktig jobb som må gjøres fremover.

– Bærekraftsmålene er et samlende språk, slår Eik fast, og fortsetter:
– Jeg mener at vi kan ikke begynne med ett og ett tiltak og ett og ett delmål, vi må tenke systematisk på dette, og vi må tenke større og mer helhetlig. Det er komplekst, og det stilles store forventninger til kommunene. Hvordan får du konkret inn linken til bærekraftsmålene? Det kan du kun klare dersom du får en metodisk tilnærming der folk finner sin plass og samarbeider på nye måter, forteller hun og legger til:
– Og det er vår rolle også som FN å utvikle metoder for dette, og det er deres rolle som departement å gi dem passende verktøy – i hvert fall en oversikt over hvilke verktøy som er der. Da kan kommunene velge selv hva passer best, sånn at ikke alle må begynne på null. Det har vi ikke vi tid til; vi har 10 år, og knapt det.

– Absolutt, samtykker Hjelle:
– Det er jo litt forskjellige områder hvor de fra departementsområdene og regjeringsområdene kan bidra. Det ene er selvsagt disse policydokumentene som kan vise retning, sette prioritet og forsøke å se politikkområdet mer i sammenheng. I tillegg ligger det på bordet konkrete tiltak som skal understøtte og gjøre det enklere for kommunene på enkelte områder. Han trekker frem et eksempel:
– Det er nå startet opp et prosjekteringsarbeid for start-off-samarbeid, et program som har som ambisjon å få knyttet tilbud- og etterspørselssiden i offentlig sektor til startups-miljøene. Han begrunner dette med at mange fra offentlig sektor peker på at de har lite kunnskap om hva som skjer i startups-miljøene, og at de mener dagens
anskaffelsesregelverk er krevende.
– Så dette er konkret for å prøve å hjelpe bl.a. kommunene til å få invitert inn helt nye radikale ideer og forslag, som startups-miljøene ofte representerer.

Samhandling må til

Eik har god erfaring med NMK, Norsk Maritime Kompetansesenter i Ålesund, som hun beskriver som en fantastisk hub for næringslivet, og en arena der offentlig og privat næringsliv kan jobbe på tvers:
– Det er så mange bedrifter som sitter her. Ikke bare lokale bedrifter, også nasjonale. Selv om vi er et lite land, tenker jeg at vi kan være et godt eksempel internasjonalt. Dette er en god erfaring som kan sette oss på kartet.

– Jeg observerer at det som skjer ikke lenger bare er fluffy ambisjoner og mål, men helt konkrete prosjekt med konkrete anvendelser, rundt det ganske land. Det må jeg si er fantastisk spennende å følge med på, avslutter Hjelle.