Sesjoner (2019)

 

S1A


 

 

S1B


 

 

S1C


 

 

S2A


 

 

S2B


 

 

S2C


 

 

S3A


 

 

S3B


 

 

S3C


 

 

S4A


 

 

S4B


 

 

S4C


 

Sesjon 1
onsdag 30. oktober kl. 12:00 – 13:00

Sesjon 1A:
AI – hype eller håp?

spor: «Teknologi og tillit»
onsdag 30. oktober kl. 12:00 – 13:00

Ansvarlige: Freddy Barstad, NTNU, Eva Kjeldal, Computas og Lene Pettersen, UiO

Vi hører ukentlig i media om hvordan AI vil komme til å revolusjonere livene og jobbene våre, og at ingen bransje eller næring vil forbli uberørt. Men hva er hypes drevet av mediebransjen og andre kommersielle aktører, og hva er de faktiske mulighetene med AI i dag? I løpet av denne timen vil du møte kritiske stemmer som justerer hypen et par hakk ned og konkrete eksempler på noen av mulighetene med AI i dag.

  • Lene Pettersen, UiO, kommer med en kritisk og saklig kommentar om at AI er hypet opp av kommersielle krefter og media.
  • Heri Ramampiaro, Norwegian Open AI-lab – NAIL (aka NTNU AI-lab 🙂 –  gir AI-håp
  • Massimilliano Ruocco, Telenor – snakker om mulighetene som ligger i AI

Påfølgende paneldebatt med debattleder.

Panelet vil bestå av innlederne, Einar Duengen Bøhn m.fl.

 

Lene Pettersen
Lene Pettersen

Universitetet i Oslo
Einar Duenger Bøhn
Einar Duenger Bøhn

Universitetet i Agder
Massimiliano Ruocco
Massimiliano Ruocco

Telenor Research

Sesjon 1B:
Innovative anskaffelser i praksis

spor: «Transformasjon #påtide»
onsdag 30. oktober kl. 12:00 – 13:00

Sesjonsansvarlige: Trond Ingebretsen, Udir og Kjetil Århus/Kjersti Haukeland Eiken, Bergen kommune

Mange offentlige virksomheter har gjennomført mer eller mindre innovative anskaffelser, og mange leverandører har vært utsatt for dette. Hva er erfaringene? Hva skal til for å lykkes? Hva skjer i kommunene? Hva tenker leverandørene om dette?

Utdanningsdirektoratet vil fortelle om hvordan nytt nasjonalt prøve- og eksamenssystem skal utnytte innovasjonskraften i markedet. Videre blir det siste nytt fra “smart-by dugnaden 2019”, mens bransjen runder av med råd og anbefalinger sett fra deres ståsted.

Foredragsholdere:

Tore Frellumstad, Abelia

Kjetil Århus
Kjetil Århus

Bergen kommune
Øivind Lind Kvanmo
Øivind Lind Kvanmo

Utdanningsdirektoratet

Sesjon 1C:
Digitale plattformer og økosystemer

spor: «Samhandling #påtvers»
onsdag 30. oktober kl. 12:00 – 13:00

Sesjonsansvarlige: Sven Bjørn Lilleslåtten, Arkivverket og Atle Bergfjord, Capgemini

Digitale plattformer brukes som grunnlag for samhandling med andre løsninger. 3dje parts aktører skal kunne øke verdien på plattformen gjennom å tilby verdiøkende tjenester. Eksterne tjenesteprodusenter velger å benytte tjenestene i plattformen fordi det gir merverdi sammenliknet med å gjøre alt fra grunnen selv, og for å inngå som en part av økosystemet. Tjenestene i et økosystem interagerer ikke bare med plattformen, men også med andre eksterne tjenestetilbydere. Økosystemer trenger plattformer som blir tatt i bruk av både utviklere og brukere.

Foredragsholdere: Jonas Slørdahl Skjærpe, IT-direktør i NAV og Kristin Jacobsen, Fagdirektør i Arkivverket

Del 1:
I Norge har vi mange viktige instanser og bedrifter som må samhandle for at landet skal fungere godt. Politi, helsetjeneste, sykehus, universiteter, skoler og bedrifter er bare noen av eksemplene. Aktørene er produsenter og konsumenter av informasjon på kryss og tvers av hverandre. Sentralt i dette økosystemet står NAV, som nå har tatt på seg nye briller for å utforske sin rolle som plattformaktør.

NAV har en ambisjon om å bygge en velferdsplattform som tilbyr sine data til andre aktører i økosystemet. NAV har fått et bredt oppdrag fra staten om å få flere i arbeid. Det handler om å koble et behov for arbeidskraft med arbeidssøkere. Det handler om å koble personer som har behov for hjelp til å bli attraktiv på arbeidsmarkedet med tiltaksarrangører og attføringsbedrifter. Og det handler om å koble et funksjonsbehov med et hjelpemiddel. Innbyggernes livssituasjon er unik og ofte sammensatt, men gjennom å gjenkjenne mønster for hva som har virket for hvem tidligere kan NAV koble innbyggernes behov med en arbeidsgiver eller et tilbud. Som plattformaktør kan NAV åpne opp for å invitere andre leverandører av digitale tjenester og næringslivet inn på plattformen. Det vil kunne skape radikalt nye brukeropplevelser. Nøkkelen er smart bruk av data.

NAV har allerede startet på reisen. Nylig ble arbeidsplassen.no lansert – som kobler sammen jobbsøkere og arbeidstakere på en helt ny måte. Og i arbeidet med sykefraværsoppfølging kobler NAV sammen aktører digitalt på sin plattform. NAV er skattepengefinansiert, og mener de bør dele hvordan de jobber, koder og utvikler. Åpenhet og transparens skaper tillit. En tillit NAV er helt avhengig av for å lykkes med samfunnsoppdraget.

Del 2:
I et økosystem vil verdifulle data som fungerer som dokumentasjon avleveres til Arkivverket og arkivsektoren forøvrig. Disse dataene ønsker man igjen å dele med både offentlige og private virksomheter på en sikker måte, slik at dataene igjen kan gi grunnlag for nytt liv og kunnskap.

Arkivverket jobber med fellesløsninger for langtidsbevaring og sikker tilgjengeliggjøring av digitale arkiv som vi mottar av statlige, kommunale og private aktører. Dette er data som skal leve utover teknologiske standarder og levetid, og løsningene tar høyde for dette. Arkivverket blir dermed både konsument og produsent av verdifulle data som skal lagres for ettertiden. I løpet av få år vil Arkivverket bli en av Norges største dataforvaltere i det store norske offentlige økosystemet. Dataene, eller arkivene om du vil, vil inneholde store variasjoner av typer verdifulle data på ulik struktur.
Eksempler på arkiv spenner fra kirkebøker og gammel eiendomsinformasjon, til kartdata, lyd, video og etterhvert også dokumentasjon fra sosiale medier, IoT og fremtidens IT-løsninger. I våre løsninger ønsker vi å bygge videre på standarder i det offentlige økosystemet, som f.eks. prinsipper fra «deling av data», datakatalogen og felleskomponenter. Dermed vil man sikre
standardiserte, brukervennlige grensesnitt for både arkivskapere, innbyggere og aktører som ønsker å bygge verdiøkende tjenester på Arkivverkets data.

Sesjon 2
onsdag 30. oktober kl. 16:30 – 17:30

Sesjon 2A:
Er det offentlige Norge klare for offentlige skytjenester?

spor: «Teknologi og tillit»
onsdag 30. oktober kl. 16:30 – 17:30

Sesjonsansvarlige: Runar Gunnerud, Accenture og Erlend Kristoffersen, Basefarm

Mulighetene som ligger i tjenestene fra de ulike offentlige skyleverandørene er mange. Rask utvikling av nye applikasjoner, nye innovative plattformtjenester umiddelbart tilgjengelig, enkelt vedlikehold, “usynlig drift” og ofte lave kostnader. Men medaljen har også en bakside: Kunden er ikke nødvendigvis lenger i førersetet. Krevende kontraktsforhold og ansvarsfordeling. Det kan være komplisert å vite hvor mye en applikasjon vil koste over tid når de underliggende plattformtjenestene prises basert på bruk/konsum og ikke en på forhånd avtalt månedspris.

I denne sesjonen får du både en juridisk og praktisk gjennomgang av hvilke muligheter som finnes og noen råd om hvordan man kan lykkes med å anskaffe og utnytte offentlige skytjenester.

Anskaffelse av skytjenester – mange offentlige kunder har endt opp uten tilbud eller med tilbud som de (unødig) har måtte avvise ved anskaffelser av skytjenester. Hvordan unngå dette?
Overgangen fra on-premise lisensiert programvare til SaaS samt kjøp av IaaS/PaaS fremfor tradisjonelle datasentertjenester har medført at mange offentlige kunder har vært uheldige med kontraktvalg og konktraktstrategi i konkurransegrunnlaget sitt. Konsekvensene er store i anskaffelser underlagt anskaffelsesregelverket, da det er begrenset mulighet til å foreta endringer i konkurransegrunnlaget etter kunngjøring. Treffer en ikke riktig på hoppkanten, får det ofte den konsekvens at potensielle tilbydere enten ikke gir tilbud, eller gir tilbud som må avvises pga vesentlige avvik. Lars Folkvard Giske fra advokatfirmaet Føyen Torkildsen gjennomgår de største fellene og hvordan disse kan unngås.

Skytjenester i bruk der skytjenester gir verdi – en historie fra UDI
UDI har som mange offentlige aktører en rik og aldrende applikasjonsportefølje. Direktoratet har komplekse saksprosesser, mange grensesnitt mot eksterne private og offentlige aktører og behandler til tider svært sensitive data. UDI har startet med en stegvis modernisering av sin IKT, hvor brukerbehov og verdi står i sentrum. En grundig analyse av både interessenter og applikasjonsportefølje har gitt direktoratet mulighet til å benytte de teknologier og muligheter som er fornuftige for et hvert tilfelle. UDI forteller om deres reise og hvordan skytjenester er en viktig brikke av deres modernisering.

Lars Folkvord Giske
Lars Folkvord Giske

Føyen Torkildsen
Huu Nghia Truong
Huu Nghia Truong

Utlendingsdirektoratet

Sesjon 2B:
Innovasjon i kommunesektoren

spor: «Transformasjon #påtide»
onsdag 30. oktober kl. 16:30 – 17:30

Sesjonsansvarlige: Torbjørn Pedersen, Skedsmo kommune og Gunnar Nybø, Tieto

Norske kommuner har de siste årene tatt frem en rekke nye og innovative løsninger som gjør hverdagen enklere for innbyggere og som åpner kommunen og kommunens data for enklere og bedre involvering. I denne sesjonen skal vi se nærmere på tre ulike eksempler.

Halden kommune har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet for sin nye løsning som både utjevner forskjeller, reduserer klimabelastningen, reduserer kostnadene og utnytter offentlige ressursene på en helt ny måte. Det handler om en smart måte å løse kommunens transportbehov hvor innbyggere kan disponere kjøretøy utenfor arbeidstiden. Hør Martin Wik fortelle om både gjennomføringsprosess og gevinstene som er skapt.

Det andre innlegget har vi kalt «Fra kartdata til virtuell virkelighet (VR) i Skedsmo kommune»
En av målsetningene for Skedsmo kommune innenfor kommunalområdet By- og stedsutvikling er økt grad av medvirkning i plan- og byggeprosessene. I dette foredraget vil Morten Eines gi et innblikk i hvordan Skedsmo kommune jobber med 3D-løsninger fra digitaliseringsstrategi, handlingsplaner og til leveranseprosess med fokus på brukerbehov. Kommunen har blant annet laget egne 3D-løsninger for politikerne sine, og holder for tiden på med et prosjekt med Augumented og Virtual Reality (AR/VR) . Her brukes CityEngine fra Esri og Unreal Engine fra Epic games for å lage virtuelle bymodeller.

Trondheim skal som smartby vise andre byer i Europa hvordan man kan ha en bærekraftig byutvikling. Hvordan skal vi være i front på dette? Øyvind S. Tanum, Head of Smart City at Trondheim kommune. Smartby-prosjektet er unikt ved at det bringer offentlig sektor, næringsliv og universitet sammen. Trondheim Smartby skal klare å utnytte den teknologien som er tilgjengelig til å utvikle byen sammen med innbyggerne slik at den både blir bærekraftig og en bra by å bo i. Trondheim blir også den første storbyen i Norge som får et fullskala 5G nett ila høsten. Øyvind Tanum er ansvarlig for å koordinere alle involverte i Smartby-prosjektet. Tilsammen er det 80 medarbeidere fra Trondheim kommune som er involvert i Smart City Trondheim.

Martin Vik
Martin Vik

Halden kommune
Morten Eirik Eines
Morten Eirik Eines

Lillestrøm kommune
Øivind Tanum
Øyvind Tanum

Trondheim kommune

Sesjon 2C:
Livet er en strøm av hendelser

spor: «Samhandling #påtvers»
onsdag 30. oktober kl. 16:30 – 17:30

Sesjonsansvarlige: Jørund Leknes og Lars Ødegaard

I over 60 år har vi bygd IT løsninger i offentlig sektor som skal understøtte én flere spesifikke tjenester til oss innbyggere. De har vært reaktive og på sitt beste gitt presis informasjon når man vet hva man skal lete etter. I praksis er det imidlertid slik at både innbyggere og kunder av offentlige tjenester gjerne har behov basert på spesifikke livshendelser som fødsel, skolestart og jobbendringer. Da ønsker vi at det offentlige skal tilby oss relevante og automatiske tjenester. Videre er hendelsesorientering en måte å automatisk trigge en aksjon i en verdikjede basert på en tidligere hendelse i kjeden. Flere toneangivende organisasjoner er i ferd med å implementere hendelsesorientering som legger til rette for nettopp dette.

 

IT-direktør i NAV, Jonas Slørdahl Skjærpe, vil fortelle om hvordan NAV jobber med konseptet deres «livet er en strøm av hendelser».

Sesjon 3
torsdag 31. oktober kl. 09:00 – 10:00

 Sesjon 3A:
Hvem «ringer» du når offentlige tjenester blir hacket – og hva skulle du gjort før det?

spor: «Teknologi og tillit»
torsdag 31. oktober kl. 09:00 – 10:00

Sesjonsansvarlige: Jan Stensby, Kartverket og Eirik Vefsnmo, Bouvet

Er vi digitalt rustet til å håndtere trusselaktører med stadig større evne og vilje?

  • Strategier for digital sikkerhet – Nasjonale sikkerhetsinteresser, NSM
  • Cybersecurity og risikohåndtering, Kartverket
  • Et Hackerinnlegg – Hva er status sett fra Hackernes ståsted, Krister Kvaavik

Foredragsholdere:

Jørgen Dyrhaug, NSM

Olav Petter Arrestad, Kartverket

Krister Kvaavik, Bouvet

Jørgen Dyrhaug
Jørgen Dyrhaug

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Sesjon 3B:
Fra store prosjekter til fleksibel og effektiv produktutvikling

spor: «Transformasjon #påtide»
torsdag 31. oktober kl. 09:00 – 10:00

Sesjonsansvarlig: Ingunn Cowan, Lånekassen og Eva Kjeldal, Computas

De store prosjektenes tid er forbi. Kunder og brukere har en forventning om hyppige endringer og gode brukeropplevelser. Produktutvikling skal skape verdi for kunder og brukere. Kontinuerlig forbedringer der kreativitet er en vesentlig ingrediens sammen med et tydelig eierskap,er helt nødvendig for å sikre hyppige leveranser av forbedringer eller nye produkter. Dette krever at hele organisasjonen er organisert for smidig effektiv og målrettet utvikling. Forutsetninger er  som bidrar til helhetlige løsninger er blant annet datadrevet utvikling og bruk av metodeverk som f.eks design thinking, smidig utvikling, og DevOps for hyppige,mindre leveranser. Dette koblet med evnen til å nyttiggjøre seg av stadig ny teknologi bidrar til effektiv og fleksibel produktutvikling som skaper verdi for kundene og brukerne. Hvordan får vi til dette? Er det bare å sette i gang med autonome team? 

I denne sesjonen vil vi sette fokus på organisering av produktutviklingen for å skape høyest mulig verdi. Det vil bli presentert forskning og generelle funn rundt teamorganisering og prosjekter drevet med smidige prosesser. NAV vil dele sin erfaringer fra organiseringen av Foreldrepengeprosjektet til NAV, der de la vekt på å få til fleksibel og effektiv produktutvikling. 

Sesjon 3C:
Datadeling; Muligheter og utfordringer

spor: «Samhandling #påtvers»
torsdag 31. oktober kl. 09:00 – 10:00 Rom:

Sesjonsansvarlige: Hilde K. Storvig, Brønnøysundregistrene og Jens Nørve, Difi

Samarbeid mellom offentlige og private virksomheter er en viktig samarbeidsform for å fremme digitalisering av offentlig forvaltning. Regjeringen er ambisiøse på dette området, de vil ha besparelser på 10 mrd årlig fra 2017 til 2021. Nærings- og fiskeridepartementet leder an i forenklingsarbeidet for næringslivet og det er etablert flere store sektororienterte samarbeidsprosjekter der målet er forenkling og effektivisering gjennom datadeling. Finansnæringen startet allerede i 2016 et samarbeid med det offentlige og nå er også havbrukssektoren godt i gang med et samarbeid. Samarbeid over landegrensene er også viktig. I prosjektet Nordic Smart Government ses det på muligheten for både å dele økonomiske data effektiv mellom virksomheter, men også på vers av sektorer, forvaltningsnivå og landegrenser.
Hva er driveren for at private satser på samarbeid med offentlig forvaltning? Hør hva de private aktørene ser som utfordringer, muligheter og gevinster ved å ha tett samarbeid med det offentlige.

Nina Brede
Nina Brede

Bolagsverket
Jan Digranes
Jan Digranes

Finans Norge
Edvard Pedersen
Edvard Pedersen

Regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet

Sesjon 4
torsdag 31. oktober kl. 10:30 – 11:30

Sesjon 4A:
Personvern – grunnlaget for tillit i en stadig mer digital hverdag?

spor: «Teknologi og tillit»
torsdag 31. oktober kl. 10:30 – 11:30

Sesjonsansvarlige: Hallstein Husand, Datatilsynet og Leif Flak, UiA

Mer datadrevne tjenester øker presset på personvernet. Denne sesjonen gir innblikk i vanlige og uvanlige personvernutfordringer fra norsk offentlig sektor. Vi får også gode eksempler på virksomheter som etablerer innovative tjenester som ivaretar personvern på en utmerket måte. Etter sesjonen skal deltakerne ha innsikt i personvernregler, forståelse for utfordringer knyttet til å ivareta personvern og ha blitt inspirert til å håndtere personvern i egne tjenester.

Elena Kurnosova
Elena Kurnosova

Felleskjøpet Agri

Sesjon 4B:
Offentlig PaaS – et unikt teknisk samarbeid på tvers av alle* offentlige organisasjoner


torsdag 31. oktober kl. 10:30 – 11:30

Plattform som en Tjeneste (PaaS) tillater brukerene å utvikle, kjøre, og administrere sine applikasjoner uten dyptgående kjenneskap for å bygge eller forvalte infrastrukturen som skal til for å utvikle og kjøre applikasjonen. Offentlig PaaS Norge et fagnettverk for offentlige etater og halv-offentlige selskaper som lager nye og moderne IT-plattformer basert på prinsippene rundt Plattform som en Tjeneste. Fagnettverket ble startet som et initiativ mellom NAV og Skatteetaten i 2017 og har senere vokst til mer enn 500 medlemmer på tvers av 50 offentlige etater og selskaper i Norge.

Sesjon 4C:
Modernisering av Norge er handling – ikke bare fine ord

spor: «Samhandling #påtvers»
torsdag 31. oktober kl. 10:30 – 11:30

Sesjonsansvarlige: Axel Birkeland og Anne Mette Havaas

Hva betyr det at Norge får et nytt Folkeregister? Som nasjonal felleskomponent binder Folkeregisteret Norge sammen. Strømmen av hendelser gjennom et helt liv, fra fødsel til død, meldes inn fra borgere, virksomheter og gjennom saksbehandling. Informasjonen arkiveres, og påvirker hvilke tjenester borgere får og hvordan vi bygger fremtidens samfunn. For fremtidige generasjoner betyr registerføringen et innblikk i livene vi lever i dag.

Modernisering av Folkeregisteret påvirker samspillet mellom alle som genererer, lagrer og bruker informasjonen i registeret. I lys av dette konkrete moderniseringsinitiativet, vil Skatteetaten, Difi og EVRY snakke om verdien som skapes i en moderne, digitalisert forvaltning og hva samfunnet kan oppnå gjennom effektiv og trygg informasjonsforvaltning gjennom hele verdikjeden.