Internasjonalt samarbeid er nøkkelen til digitalisering av offentlig sektor

Offentlige etater verden over deler mange av de samme utfordringene og går nå sammen for å løse disse. Skatteetaten i Norge deltar i OECD-prosjektet Tax Administration 3.0 som setter kursen for fremtidens skatteadministrasjon. Dette er et av flere store internasjonale prosjekter og samarbeid om digitalisering av offentlig forvaltning.

Av Per Steinar Moen for NTNU/ Nokios-konferansen 2021

O ECD har satt noen av sine beste folk på å finne ut hvordan offentlige skatteadministrasjoner kan se ut i 2030, sier divisjonsdirektør for utvikling i Skatteetaten, Mona Skaret. Hun representerer den norske skatteetaten sammen med søster-organisasjoner fra 53 land som utgjør medlemmene i OECD og G20.

En felles visjon

Tax Administration 3.0-prosjektet i OECD har pekt på flere områder som skal være en del av en visjon mot 2030. De viktigste områdene er digital identitet, elektronisk fakturering og å sikre mekanismer for sanntidsdeling av data på tvers av landegrenser og beskatning med globale plattaktører. Målet er å gjøre skatt mer sømløs og friksjonsløs, og prosjektet skal hjelpe de ulike skatteetatene i «den digitale transformasjonsreisen», ifølge prosjektrapporten.

Mona Skaret leder utviklingsdivisjonen i Skattetaten.

– Vi skal komme nærmere brukeren i sentrum, se hvordan vi kan bli mer datadrevet og få ting til å skje i sanntid, forteller Mona Skaret.

Rapper de gode idéene

Skatteetaten i Norge har vært tidlig ute med å utvikle digitale tjenester sammenlignet med mange andre land, spesielt innen personbeskatning har vi satt standarden for forenkling av skattemeldinger.

Likevel er Mona Skaret klar på at OECD-prosjektet Tax Administration 3.0 er svært nyttig og lærerikt for Skatteetaten.– Vi må også fornye oss, og har mye å lære av andre. For eksempel er det en del land som har kommet lengre enn oss når det gjelder digitalisering av selskaps- og næringsbeskatning, sier Mona Skaret.

Utveksling av data, erfaring og kunnskap er kanskje vel så viktig som å utvide en felles visjon for framtidens skatteadministrasjon.

– Vi kan rappe gode idéer i stedet for å starte med blanke ark. Det er ofte behov for tilpasninger, men det er likevel nyttig å kunne vise hva andre land har fått til når vi prøver å endre på noe her hjemme, sier hun.

– Dessuten er det jo veldig dyrt å utvikle alt på egenhånd.

Flere store internasjonale samarbeid

Internasjonalt samarbeid om digitalisering av offentlige tjenester handler om å utvikle felles verktøy og metodikk, inkludert deling av data på tvers av landegrenser. Norske myndigheter deltar i en rekke slike samarbeid i tillegg til OECD-prosjektet.

EU-samarbeidet Digital Europe (DIGITAL) ser på konkrete tiltak for å bane vei for digitale offentlige tjenester på tvers av europeiske landegrenser, basert på felles europeiske løsninger hvor blant annet europeisk eierskap og personvern blir ivaretatt. Gjennom deltakelse i dette programmet får norske bedrifter og forskningsmiljøer tilgang til nødvendige samarbeidspartnere og ressurser innenfor kunstig intelligens, tungregning, cybersikkerhet og avansert digital kompetanse.

Nordic Smart Government har som mål at virksomhetenes økonomiske data kan deles smartere, sikrere og raskere mellom bedrifter og myndigheter på tvers av de nordiske landene. Hoveddeltakerne fra Norge er Brønnøysundregistrene og Skatteetaten, i tillegg deltar også SSB, FDØ og Digdir.

Sammenhengende tjenester

Divisjonsdirektøren påpeker at Skatteetaten bare er én av byggesteinene i det digitale økosystemet i offentlig sektor. Prinsippet om sammenhengende tjenester, beskrevet blant annet gjennom de syv livshendelsene i regjeringens digitaliseringsstrategi, vil også gjelde for Skatteetaten.Brukernes behov rundt viktige livshendelser løses primært i møte med andre offentlige aktører enn Skatteetaten. Samtidig kan disse hendelsene ha skattemessige konsekvenser. Derfor er sammenhengende tjenester viktig både for riktig skatt og forenkling for bruker i møte med det offentlige. Det krever imidlertid at Skatteetaten samarbeider med andre offentlige aktører om å bygge fremtidens tjenester.

Mona Skaret mener vi også i større grad må åpne for private aktører i økosystemet. Regnskapsførere, leverandører av økonomisystemtjenester og banker kan bidra til at det blir enklere for næringslivet å etterleve regelverk og betale riktig skatt. Vi har allerede eksempler på at private aktører bygger regler og logikk for rapportering av offentlige avgifter inn i sine systemer, slik at brukerne får påminnelser og hjelp til å gjøre det riktig i de verktøyene de bruker til daglig.

– Jeg tror det blir mer av dette i fremtiden. Bedriftene ønsker forutsigbarhet og vil ikke uten videre akseptere å rapportere inn skatt og moms på «gamlemåten», eller gjøre opp for seg opp til 1,5 år etter at det som utløste beskatningen skjedde, sier hun.

Mona Skaret er tydelig på at den store jobben likevel er å få gjennomført endringer i en etat med stolthet, lange tradisjoner og 7500 ansatte over hele landet.

– Vi har mye kunnskap i etaten om hvordan vi bør arbeide annerledes framover. Den store jobben er å få det til å bli noe av. Det handler ikke bare om å vite hva man skal gjøre, men om god endringsledelse og evne til fornyelse, sier hun.