NOKIOS 2026
Utstillerseminar

Agentisk produktutvikling i offentlig sektor: Hva lærte vi?
Computas har utviklet et nytt saksbehandlingssystem for EØS- og Schengen-saker for Utenriksdepartementet, der agentisk utvikling har vært en sentral del av utviklingsarbeidet. KI-agenter brukes til å kode, teste og feilsøke, mens teamet prioriterer, veileder og kvalitetssikrer arbeidet. Det endrer hvordan oppgaver designes, organiseres og utføres. Når kodeproduksjonen går raskere, flyttes mer av verdiskapingen til å forstå behov, prioritere riktig, sette retning og sikre arkitektur og kvalitet. Men hvordan sikrer vi retning og verdi i det digitale uværet når KI forsterker alt – også det som ikke er bra? Vi deler konkrete erfaringer med hva agentisk produktutvikling krever av metodikk, organisering, kompetanse og kvalitetssikring, og hva som skal til for at økt fart faktisk gir økt verdi.

Foredragsholdere:

Peder Lång Skeidsvoll
Sjefarkitekt i Computas med 15 års erfaring fra store digitaliseringsprosjekter og komplekse sky- og AI-løsninger. I Utenriksdepartementet har han hatt det overordnede arkitekturansvaret og ledet utformingen av den agentiske utviklingsmodellen.

Mats Gjerset Rødseth
Løsningsarkitekt i Computas med bred erfaring fra digitaliseringsprosjekter og praktisk anvendelse av AI i både offentlig og privat sektor. I UD-prosjektet har han jobbet med den agentbaserte produktutviklingen, med ansvar for metodikk og kvalitetssikring.

Har dere kontroll, eller bare en avtale?

Mange offentlige virksomheter har gjort de riktige tingene: flyttet til skyen, signert databehandleravtaler og startet arbeidet med kunstig intelligens. Men digital kontroll handler om mer enn hvor dataene lagres.

Hvem kontrollerer identitetslaget ditt, og fra hvilken jurisdiksjon? Hva arver KI-en fra eksisterende systemer når den kjører oppå dem? Hva skjer med tilgangen din den dagen leverandøren får et myndighetspålegg fra et annet land? Microsofts juridiske direktør ble spurt dette under ed i det franske senatet i juni 2025. Han kunne ikke garantere.

Vi ser allerede mønsteret i Norden: kommuner som stanset KI-utrulling fordi de ikke visste hva verktøyene faktisk gjorde, tilsynssaker om svikt i tilgangsstyring, og chatlogger som ble offentlige dokumenter. Den store norske hendelsen er ikke her ennå, men forutsetningene for den er allerede på plass.

I dette seminaret går vi gjennom de fem dimensjonene som avgjør hvor digitalt suveren virksomheten din faktisk er. Underveis inviterer vi deltakerne til å svare anonymt på konkrete spørsmål, og resultatene vises fortløpende på skjerm. Slik får du ikke bare innsikt i utfordringene, men også et unikt bilde av hvor din egen virksomhet står sammenlignet med andre i offentlig sektor.

Foredragsholdere:
Mikael Örtenheim
Seniorkonsulent og leder for AI Center of Excellence i Experis

Anders Nordseth
Sjefskonsulent innen cybersecurity i Experis

Kledd for digitalt uvær: Hvor flyttbar er dataplattformen din?

Mange kjører dataanalysen sin på Snowflake, Databricks eller Fabric, og det er det gode grunner til. Vi skal ikke si at løsningen på digitalt uvær er å flytte hjem på egne servere. Men tenk om det en dag blir nødvendig å gjøre seg mindre avhengig av amerikanske skyleverandører. Hvor lang tid ville det ta og hvor mye vil det koste? De færreste vet, og det er et problem.

I dette seminaret dykker vi ned i hva en dataplattform faktisk er. Plattformen eier ikke dataene dine, det er maskineriet du bruker for å gjøre noe med dem. Vi tar den fra hverandre lagvis og ser på hva det vil koste å bytte de ulike delene. Noe er lettere enn folk tror. Det dyreste viser seg som regel å ligge mellom lagene, i begreper og sammenhenger ingen har skrevet ned.

Vi presenterer teknikker som kan ruste organisasjoner bedre for uvær, og samtidig gjøre produktet bedre ved å hente lærdom fra systemutvikling, som har vært gjennom flere teknologisykler enn dataplattformer.

Ingen forkunnskaper nødvendig for deltakelse.

Foredragsholdere:
Nazifa Mohyuddin og Øyvind Dahl Syrstad

Identitet i en verden der alt kan forfalskes. Eller?

Digital tillit er fundamentet for moderne samfunn og digitale tjenester. Mobai utvikler biometriske identitetsløsninger som hjelper virksomheter med å verifisere mennesker på en sikker, tilgjengelig og personvernvennlig måte. Ved å kombinere biometri og kunstig intelligens, bidrar vi til å bekjempe svindel og styrke tilliten i den digitale verden.

Mobai er leverandør av Digital ID-kontroll til MinID og ID-porten. Mobai leverer Fysisk ID-kontroll på Posten. I begge tjenestene benyttes biometri for sikker verifisering av identitet: Ved opprettelse av ID og som svindelreduserende tiltak i bruksfasen. Hva ligger i denne tjenesten, nå og fremover?

Raskere utvikling med AI – hva krever det av deg og din organisasjon?

AI har gjort utvikling og forvaltning av digitale løsninger raskere. Farten kommer likevel ikke av seg selv når arbeidet gjøres av innleide folk eller gjennom kjøp av tjenester. Den avhenger av hva du gjør i egen organisasjon, hva du åpner for i utlysningene dine, og hvordan du og leverandøren deler både risiko og gevinst.

Vi snakker fra leverandørsiden og tar med tre løsninger vi jobber med nå: en ny løsning bygget fra bunnen for Mesterbrevnemnda, overgangen fra tradisjonell til AI-støttet utvikling på en løsning som står i produksjon hos Direktoratet for byggkvalitet, og oppsett og skalering av en AI-first tjeneste i en moden IT-organisasjon hos TET. Underveis peker vi på hva som må være på plass hos kunden for at dette skal virke, og hvordan du kan legge til rette for det allerede i neste utlysning.

De fleste digitale tjenester fungerer helt fint til hverdags. Men hvem eier egentlig plattformen din, og hvor havner dataene – også når du begynner å bruke AI? Vi viser hvordan offentlig sektor kan redusere avhengigheten av amerikansk-kontrollert infrastruktur: en nordisk leverandør, data og AI-tjenester som blir i Norden, og lavkode som lar deg styre din egen kurs og ta utviklingen i egne hender. Beprøvd i Norden – med balanse mellom det store bildet og hva du faktisk kan gjøre.

Ved Henrik Lovén (CCO) og Henrik Resare (Commercial Product manager), Easit. Kom innom standen for en prat.

Når omstilling og endring er den nye normalen – henger da virksomhetsstyringen med?

Omorganiseringer og nye krav er blitt hverdagen i offentlig sektor, men henger virksomhetsstyringssystemet med når organisasjonskartet endrer seg?
Arbeidstilsynet har vært gjennom to omorganiseringer på kort tid uten å måtte bygge om system. Tallene står seg, historikken er bevart, og ledelsen ønsker å styre ut fra prognoser i stedet for å forklare avvik i etterkant. Hva har de lært? Hvordan har de brukt styringssystemet gjennom omstillingene, og hvordan ser de for seg bruken fremover – med SRS, planlegging mot 2028 og kunstig intelligens på agendaen?

Lars Hugo Braadland Olsen fra Arribatec møter Per Løkstad fra Arbeidstilsynet til «Ta styringa» direkte fra scenen, med spørsmål og dialog fra salen. Ikke gå glipp av denne!

Foredragsholdere:

Lars Hugo Braadland Olsen
Director Business Development , Arribatec

Lars Hugo Braadland Olsen er forretningsutvikler i Arribatec, og har tidligere ledet BI og analyse selskapet. Han jobber med virksomhetsstyring, planlegging og analyse for private og offentlige virksomheter, og er opptatt av at styringsinformasjonen skal hjelpe ledere å se fremover – ikke bare forklare det som har skjedd. Lars Hugo er programleder for podkasten «Ta styringa», der han snakker med ledere og fagfolk om hvordan de faktisk styrer virksomheten sin.

Per Løkstad
Seniorrådgiver, Arbeidstilsynet

Per Løkstad har jobbet med økonomi- og virksomhetsstyring i snart tre tiår og har bygget opp virksomhetsstyringen i Arbeidstilsynet. Han er praktikeren som tok etaten fra manuelle regneark til et helhetlig styringssystem – og prinsippet hans er enkelt: Systemet må være lett å bruke, ellers blir det ikke brukt. Per bygger mål- og resultatstyringen, slik staten selv styrer.